Det er hverken faglig eller etisk forsvarlig for leger å skrive ut en vaksine med den risikoen som Janssen-vaksinen ser ut til å ha

Statsministeren gir uttrykk for at folk må få bestemme selv om de vil ta Janssen-vaksinen. Men pasientene kan ikke frita legen for ansvar ved selv å ta risikoen ved å ta Janssen-vaksinen.

Å ta i bruk Janssen-vaksinen ved siden av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet er både etisk og juridisk risikosport. Legene har ansvar for at medisiner som skrives ut på resept, er faglig forsvarlig. Og pasientene kan uansett ikke frita legen for ansvar ved selv å ta risikoen.

Norsk helselovgivning plasserer et tydelig ansvar på legen for at den behandlingen man gir skal være faglig forsvarlig. Om en medisin eller en vaksine er forsvarlig å gi til en pasient, avhenger av flere faktorer. Litt enkelt sagt er det forsvarlig å gi et medikament når den forventede helsegevinsten er større enn risikoen for alvorlige bivirkninger. Den vurderingen må legen alltid gjøre.

Legens ansvar

Regjeringen åpner for at folk som ønsker, skal kunne ta Janssen-vaksinen. Man må ha resept fra lege. Legen må da vurdere om det er forsvarlig for akkurat denne pasienten å ta vaksinen. Statsminister Erna Solberg gir uttrykk for at folk må få bestemme dette selv og sier at «enkeltindividet kan gjøre egne valg». Men dette dreier seg om helsehjelp, og det reguleres av helselovgivningen. I Norge har pasienter rett til å medvirke i behandlingen, men kan ikke selv definere hvilken behandling de skal få.

Også Vorland-utvalget, som har vurdert bruken av Janssen-vaksinen i Norge, er tydelige på dette punktet når de omtaler den enkeltes frie valg. De skriver at « ... helsetjenesten ikke kan overlate til personene selv å definere helsehjelpen. Helsepersonellet må vurdere forsvarligheten i tilbudet».

Etiske regler for leger gir tydelig uttrykk for at all behandling som gis må være forsvarlig. «En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk metoder som forsvarlig legevirksomhet tilsier. Metoder som setter pasienten i unødig fare, må ikke benyttes», står det i disse reglene.

Legen som sitter overfor en pasient med et ønske om å ta Janssen-vaksinen, må altså både etter norsk lov og etter det etiske regelverket ta stilling til om gevinsten ved å ta vaksinen overstiger risikoen.

Bestemme selv?

Når det fra regjeringen tas til orde for at pasienten skal få bestemme dette selv, kan man lure på om de mener at pasienten kan frita legen for ansvaret. Tenker de at pasienten skal skrive under på en slags risikooverføring fra lege til pasient? Da er man på ville veier.

Også på dette punktet er Vorland-utvalget helt tydelige når de skriver at: «Fullstendig autonomi innebærer at det er opp til den enkelte å velge hvilken risiko man utsetter seg for. Denne formen for autonomi reflekteres (…) ikke i dagens lovgivning.»

Når forsvarligheten av forskrivning av Janssen-vaksinen skal vurderes, må nytten sammenlignes med risikoen. Vi vet nå ganske mye om risikoen for alvorlig sykdom og død ved koronainfeksjon.

Med dagens smittenivå i Norge er det lav sannsynlighet for å bli smittet med covid-19 og svært lav risiko for å få alvorlig sykdom eller dø av virusinfeksjonen. Vi har tilgang på andre, mer effektive vaksiner. Om relativt kort tid vil alle få tilbud om en vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Pasienter kan dø av sjeldne bivirkninger etter Janssen-vaksinen. Ingen vet ennå nøyaktig hvor stor risikoen er. Og det er heller ikke slik at legen ut fra kjennskap til tidligere sykdommer, medikamenter i bruk eller andre faktorer, kan forutse hvem som kan få alvorlige bivirkninger.

Å skrive ut en vaksine med den risikoen som Janssen-vaksinen ser ut til å ha, til en pasient med lav risiko for alvorlig sykdom og med lav risiko for å bli smittet, er hverken faglig eller etisk forsvarlig.

Innlegget er skrevet på vegne av fagstyret i Den norske legeforening og Rådet for legeetikk