Skolepolitikk er bra for skolen
Problemet oppstår når iveren etter å skape konflikt gjør at politisering ender med polarisering.
«Arbeiderpartiet har ingen skolepolitikk», slår Aftenpostens Therese Sollien fast. Sollien har sikkert rett i at SV og Høyre befinner seg på hvert sitt ytterpunkt i skolepolitikken. Men det betyr ikke at politikken som ligger mellom ytterpunktene, ikke er politikk.
Arbeiderpartiet har de siste årene hatt to prioriteringer i skolepolitikken i Oslo:
1. Bedre lese-, skrive- og regneferdigheter gjennom hele skoleløpet
2. En mer praktisk, kreativ og arbeidslivsrettet skole
For å gi fart på disse prioriteringene har byrådet gitt Oslo-skolen et bredere samfunnsmandat og økte ressurser. Noe av det første byrådet gjorde var å ansette 200 ekstra lærere på 1.–4. trinn. SV og Høyre ville fordele lærerne på alle Oslos skoler og bruke dem som ordinære klasselærere. Slik gikk det ikke.
Vi gjennomførte i stedet Arbeiderpartiets valgløfte, som var å overføre en av finsk skoles største suksesser til Oslo-skolen: intensiv oppfølging med dedikerte lærere i små grupper i språk, lesing, regning og skriving. Lærerne ble ansatt på skolene som over tid har hatt mange elever med svake grunnleggende ferdigheter.
Støtter nasjonale prøver
Sollien mener Arbeiderpartiet ikke har noen «posisjon» når det kommer til prøver. Kanskje har hun ikke fått med seg at Arbeiderpartiet er det eneste partiet på venstresiden som støtter kartleggingsprøver og nasjonale prøver? Men selv om vi er for prøver i skolen, har vi nok ikke det samme lidenskapelige forholdet til prøver som det Høyre har.
De siste årene har elevene i Oslo-skolen fått bedre karaktersnitt både på ungdomsskolen og i videregående opplæring, og andelen som gjennomfører videregående skole øker. Resultatene fra nasjonale prøver er stabilt gode. Likevel gjør Sollien seg til talsperson for høyresidens narrativ om en Oslo-skole i forfall, og skriver feilaktig at pilene «peker nedover».
Sollien skriver at «politiseringen av skolen går ut over elevene». Det er jeg uenig i. En levende politisk debatt gjør skolen bedre. Problemet oppstår når iveren etter å skape konflikt gjør at politisering ender med polarisering. Det må også Sollien passe seg for.
