Debatt

Frikjenn dataspillene | Tobias Staaby

  • Tobias Staaby
I stedet for å bli møtt med nysgjerrighet, begeistring og undring, blir dataspill møtt med ensidig og fordomsfull kritikk, til tider så syrlig at den nesten går over i etsende kulturelitisme.

Alle nyvinninger innen medier og kultur har høstet kritikk i sin ungdom. Nå er lynsjetoget kommet til dataspillene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dataspill blir ofte møtt med ensidig og fordomsfull kritikk. Det er på tide at vi revurderer grunnlaget for denne kritikken.

Forrige uke kunne vi lese Ola Magnussen Rydjes appell for en frifinnelse av datanerdene. Om dagens foreldre skylder gamere en unnskyldning, gjør Kultur-Norge det samme overfor dataspillene.

Tobias Staaby

I dagens offentlighet blir spillene sjeldent tatt på alvor; i stedet møtes de med rester av et tankegods vi burde ha kvittet oss med forlengst. Alle nyvinninger innen medier og kultur har høstet kritikk i sin ungdom. Radio, kino, film, jazz— og rockemusikk, tegneserier og TV – alle har måttet lide i offentlighetens gapestokk. Nå er lynsjetoget kommet til dataspillene.

Dataspill er ikke bare lavkultur

I stedet for å bli møtt med nysgjerrighet, begeistring og undring, blir dataspill møtt med ensidig og fordomsfull kritikk, til tider så syrlig at den nesten går over i etsende kulturelitisme. Grunnlaget for denne kritikken er ikke lenger holdbart, om det noen gang var. Det er nemlig ikke mulig å holde dataspill for bare å være lavkultur eller ikke-kultur lenger.

Dataspill har i de siste årene vist en bredde av uttrykk og innhold som gir dem en velfortjent plass blant de mer allmenne kultur- og medieformene, en utvikling som representeres i titler som That Dragon , Cancer , The Last of Us , The Talos Principle , The Stanley Parable , Papers , Please og det norskutviklede Among the Sleep .

Mediet er blitt modent

Denne utviklingen har dessverre gått Kultur-Norge hus forbi. Overflødighetshornet er blitt bedervet; vi glemte å forsyne oss.

Likevel forstår jeg grunnlaget for kritikken. Spillmediet er såpass komplekst og overveldende, at i stedet for å sette seg inn i det nok til å fatte velinformerte slutninger, tyr mange til å basere sitt inntrykk kun på det man får servert gjennom venner og massemediene.

For meg handler det om eksponering. Erfaring er kunnskapens byggesteiner. Det er her Kultur-Norge og -journalistikken har et oppdrag, ja, alle vi som jobber i kulturforvaltende institusjoner: Det er vår plikt å inkludere alle former for kultur, også de nye og ukjente. Kun da er nyansert, informert og reflektert debatt mulig.

Møt dataspillene med nysgjerrighet

Om du er blant dem som bare ikke «skjønner greia», vit at jeg unner deg dine meninger. Likevel ber jeg deg: Ikke la dine synspunkter bli en del av siktelsen mot dataspillene. Respekt er en dyd, forakt er ikke. Møt dem med nysgjerrighet, ikke fordømmelse.

Det å holde spill utenfor kulturdekning og -debatt, bidrar til å opprettholde antagelser og fordommer som ikke har hold i virkeligheten. I stedet må vi alle, massemediene inkludert, bidra til en demokratiserende prosess hvor alle kulturformer likestilles. Dataspill er ikke bare kultur, det er høykultur. Det er på tide at de blir behandlet deretter.

Jeg låner mine avsluttende ord fra Steven Poole:«Video games are not going away. You can’t hide under the stairs. Resistance is futile.»

Twitter: @tobiasstaaby

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Her er flere saker om dataspill:

Les også

- Da det norske spillet «Fun Run» ble lansert i 2012, syntes jeg det så altfor amatørmessig ut. Siden har 75 millioner lastet det ned.

Fra helsesektoren:

Les også

Dette er et spill det er bra å bli avhengig av

Færre anmeldelser av dataspill i avisene:

Les også

Vi som sparker ben på oss selv

Mattespill for barn:

Les også

  1. Se, tre er rød og rar!

Les mer om

  1. Debatt
  2. Dataspill
  3. Underholdning
  4. Kultur