Debatt

Når barn dør og barn får skylden

  • Forelder fra Lommedalen
Mølladammen skole. Vi opplevde en verden bestående av journalister og fotografer i skolegården hele den første uken etter juleferien, skriver artikkelforfatten.

Hvorfor skal noen barn vokse opp og vite at noen tror de er skyld i at deres klassevenninne døde etter fem års sykdom?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nyheten om den 13 år gamle jenta som døde i Valdres 1. januar, slo mot oss som kniver. Hva hadde egentlig skjedd med 13-åringen, hvordan kunne et barn bare dø? Så kommer sjokk nummer 2: 13-åringens mor siktes for dødsfallet. Vi voksne i Lommedalen prøver så godt vi kan å forklare for våre barn hvordan dette kunne skje, uten egentlig å vite årsaken selv. Barna er lei seg og fortvilet, de har mistet en venn.

Pressen i skolegården

Så trekkes mobbekortet frem. Alle medier i Norge hiver seg på påstandene om at det var mobbingen ved Gullhaug skole som hadde ført til at 13-åringen hadde sultet seg i hjel.

Vi foreldre i Lommedalen står lamslåtte på sidelinjen og ser at våre barn, midt i sorgen, må takle en helt annen verden. En verden bestående av journalister og fotografer i skolegården hele første uken etter juleferien, journalister som kommer hjem til dem på uanmeldt besøk. Journalister som vil bli venn med dem på sosiale medier for å få dem i snakk. Og kanskje det verste, alle kommentarene på sosiale medier.

Mediene tenker bare på lesertall

TV 2 skjønte raskt at mobbing selger og skaper engasjement. Alle saker fra TV 2 ble lagt på Facebook, og kommentarene uteble ikke.

  • VIDEO: Da 13-åringen døde, gikk de aktuelle elevene ved Mølladammen skole i Bærum:

Hvordan er det å være 13 år og føle at du blir beskyldt for å være en mobber og lese at du da er «barnemorder», «at du selv burde vært død», «at du godtet deg i kirken da du så ditt eget verk» ... Hvordan skal man som foreldre kunne gripe en sånn sak an, når «hele» Norge er i harnisk?

Man har lyst til å rope ut at dette er ikke sannheten, vi kjenner oss ikke igjen, men vil du bli trodd eller vil det bare føre til enda mer belastning for de involverte barna?

Hvordan skal man som voksenperson verne om sine kjære, når mediene bare tenker på antall lesere? Når mediene, bare ut fra den siktede morens uttalelser, lager en sannhet? Er dette god journalistikk? Har de fulgt Vær varsom-plakaten?

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

Ingen unnskyldning

Fylkesmannen gikk alle de involverte skolene etter i sømmene og kunne ikke finne noe tegn på at mobbing skulle ha foregått. Gullhaug skole hadde faktisk gjort mer enn man kunne forlange for 13-åringen og strukket seg langt når det gjaldt mors ønsker.

Dette er noe vi må kunne stole på, vi må ha tillit til at de virkelig har snudd hver stein i en så alvorlig sak. Allikevel går det nå noen barn i Lommedalen og tror at deler av Norge skylder på dem. Hvorfor?

Ikke én av Norges nyhetskanaler har bedt disse barna om en uforbeholden unnskyldning. Ikke én har talt deres sak. Vi voksne forteller våre barn at man skal be om unnskyldning når man har gjort noe galt. Hvorfor gjelder ikke dette mediene? Hvorfor skal disse barna vokse opp og vite at noen tror de er skyld i at deres klassevenninne døde etter fem års sykdom?

Jeg anmoder nå hele Medie-Norge om å komme med en uforbeholden unnskyldning, det er det minste dere kan gjøre for å rette på skadene dere allerede har påført disse barna!

Les også:

Les mer om

  1. Valdres