Debatt

Historien om Fjordbyen er mer enn Opera-vedtaket

  • Erling Lae
    Erling Lae
    Tidligere byrådsleder i Oslo
Med rekordfart fremmet det borgerlige byrådet Oslos største områderegulering. Det var dette som gjorde selve utbyggingen i Bjørvika mulig, skriver Erling Lae (H). Lae var byrådsleder i Oslo 2000–2009.

Ildsjeler i Oslo Arbeiderparti skal ha æren for vedtaket om å legge den nye operaen til Bjørvika. Men bildet er større.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ingen fjordby uten Opera og tunnel, skriver Frode Jacobsen (Ap) i Aftenposten 9. juli. Han har et poeng, men utelater andre.

Mot slutten av 90-tallet ble det flertall i bystyret (H, V, SV) for å omgjøre de sentrale havnearealene til byutvikling. Noen år tidligere hadde Ap–SV-byrådet ønsket å flytte kaikanten 150 meter ut i sjøen på Filipstad for å få mer plass til containere.

I byrådserklæringen for H – V – KrF-byrådet ble realiseringen av Fjordbyen viktigste sak, men ildsjeler i Oslo Arbeiderparti med Brit Hildeng i spissen skal ha æren for vedtaket i 1999 om å legge den nye operaen til Bjørvika. Det ga kommunen viktige argumenter for å få staten med som bidragsyter utviklingen ved å legge E18 i tunnel.

21 møter uten Ap

Men én ting er gode hensikter. Da den borgerlige regjeringen ble dannet drøyt to år senere, hadde det skjedd lite. Det satt langt inne å få Stortinget med på å vedta en egen lov om bruk av tidligere havnearealer, og til å bevilge penger til Operatunnelen. Uten statsrådene Per-Kristian Foss (H) og Odd Einar Dørum (V) hadde det ikke skjedd.

I 2003 var alle vedtak i bystyret og Stortinget fattet. Frem til dette var det parallelt 21 møter med den ansvarlige statsråden om finansiering, organisering og igangsetting av utbyggingen i Bjørvika.

Ap deltok ikke i dette. De satt jo hverken i byråd eller regjering. Men Aps gruppeleder Ann-Marit Sæbønes bidro konstruktivt til at det ble tilstrekkelig støtte på Stortinget. Dessuten hadde vi en havnestyreleder i Bernt Stilluf Karlsen (V), som fikk Oslo havn til å gi slipp på store arealer til byutvikling og spilte en viktig rolle i utviklingen av Tjuvholmen.

Store planer i rekordfart

Med rekordfart fremmet det borgerlige byrådet Oslos største områderegulering som fortsatt styrer utviklingen, og forhandlet frem avtaler som forpliktet utbyggerne til å betale all teknisk infrastruktur, mens kommunen bidro med 600 millioner.

Det var dette som gjorde selve utbyggingen i Bjørvika mulig. Opera-vedtaket var viktig, men utviklingen av Fjordbyen skyldes langt mer enn dette.

Etter hvert er Fjordbyen blitt politisk felleseie, og debatten har dreid seg om enkeltsaker, som Barcode-rekken og det nye Munchmuseet.

Neste del av Fjordbyen er Filipstad. Prosessene som tok halvannet år i Bjørvika, har her tatt åtte. Nå burde det vel være på tide å komme videre?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Fjordbyen, baby. Kvifor vinn ikkje Oslo verdsmeisterskap i by?

  2. Havnelangs i Pipervika: Havnepromenaden i indre vest

  3. Fjordbyen er en demokratisk våt drøm

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Bjørvika