Debatt

Kort sagt, mandag 12. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Ytringsfrihetskommisjonen og antisemittisme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Slik ble også Stavrum manipulert

Tror virkelig Kjersti Løken Stavrum, leder av Ytringsfrihetskommisjonen, at jeg og andre kunstnere mener at «ytringsrommet vårt skal være trygt og fritt for motstemmer»? Det er en underlig tolkning av innlegget mitt i Aftenposten denne uken.

Dette handler ikke om at kunstnere ikke ønsker kritikk. Det handler om at vi alle nå blir manipulert, helt systematisk og svært effektivt. La meg ta et eksempel: Innspillsmøtet i Drammen 23. juni i regi av Ytringsfrihetskommisjonen.

Are Søberg ble invitert til dette møtet som «Sløseriombudsmannen». Denne ombudsmannens mål er blant annet å legge ned Kulturrådet. Som eksempel på rådets ugreie politiske praksis siterer han rådsmedlem Camara Joof, som i et intervju i Dagsavisen har sagt at politikken er viktigere enn kunsten.

Det han ikke sier, er at hun der uttaler seg om sitt eget virke som kunstner, ikke om sin rolle innad i rådet. Det er selvfølgelig to helt forskjellige ting.

Der og da, på scenen i Drammen, blir vi alle manipulert av Søberg. Hvis vi skal tillegge ham evnen til å lese en tekst i sin rette sammenheng, så vet han at han vrir på sannheten.

Men Stavrum vet naturligvis ikke det i spørsmålsrunden etterpå. Og så blir utsagnet stående som en legitim ytring om en navngitt person, på scenen til en regjeringsoppnevnt kommisjon.

Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal forby motstemmer og kritikk. Jeg har ikke noen enkel løsning på hvordan vi skal møte den manipuleringen vi nå blir utsatt for. Men en god start kan være å erkjenne at vi har et problem.

Line Baugstø, forfatter


Antisemittisme på ytre venstre

Lars Gule svarer meg 8. juli under overskriften «Israelkritikk er ikke antisemittisme». Overskriften hans er åpenbart sann. Jeg kritiserte for eksempel Israels angrep mot Gaza våren 2018 i den israelske avisen Haaretz. Kritikken gjør meg ikke til antisemitt.

Men min kronikk i Aftenposten 3. juli handlet om oppblomstringen av antisemittisme som vi ser blant en del (men åpenbart ikke alle) Palestina-aktivister. Bakgrunnen var en global bølge av slik antisemittisme i mai.

Venstreekstreme miljøer i Norge så fra 70-tallet Palestina-saken som sentral i global kamp mot kolonialisme. I Europa fikk man terrorgrupper som allierte seg med palestinske grupper og angrep sivile israelske mål. Støtte kom fra kommuniststatene.

Den nye antisemittismen er tema for en betydelig forskningslitteratur. Typisk for venstresidens antisemittisme er at den uttrykkes som svært unyanserte påstander om Israel og antisionisme. Det er også typisk at all kritikk av venstresidens holdninger automatisk avvises som forsøk på å kneble.

Det er elementer i retorikken til ytre venstre som minner om den vi finner på ytre høyre. Gule hevder for eksempel at antisionisme ikke kan være antisemittisme, siden det finnes jøder som er antisionister.

Han trekker ofte frem jødiske forfattere og intellektuelle som vitner. Muslimfiendtlige aktivister på ytre høyre bruker samme type argumentasjon. De holder frem personer med muslimsk bakgrunn som vitner på hvor ille islam er.

Parallellen er klar:

Rasisme fra høyresiden er et problem. Høyreekstremisme er en økende trussel i Norge i dag, ifølge PST. Og vi krever at den moderate høyresiden i politikken skal se, og ta avstand fra, de farlige holdningene på ytre høyre. Det er et viktig krav.

Ytre venstre har et problem med antisemittisme. Men vi hører sjeldent folk på venstresiden ta standpunkt her. Temaet avvises kontant.

Men akkurat som vi må kreve av det moderate høyre at man tar avstand fra rasistiske og antisemittiske holdninger på ytre høyre, må vi kreve av det moderate venstre at man tar avstand fra antisemittiske holdninger på ytre venstre.

Første skritt er å få øye på, og å erkjenne, at noe er galt. Den globale bølgen av antisemittisme i mai var et åpenbart tegn på at noe er veldig galt.

Min påstand er at holdningene hos Gule (og flere andre på ytre venstre) i verste fall kan senke terskelen for diskriminering av jøder i Norge. Det virker useriøst å svare på utfordringen med enda en runde med demonisering, antisionisme og klaging over at noen vil kneble Israel-kritikk.

Torkel Brekke, professor, Oslo Met og C-Rex - Senter for ekstremismeforskning


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt