Debatt

Rase: Et ubrukelig ord

  • Kronikkredaktør
  • Forf>debatt-
  • <forf>knut Olav Åmås <

SPRÅK OG POLITIKK.Jeg er forundret over hvor ofte ordet "rase" blir brukt i norske medier. Det er jo vitenskapelig uholdbart og politisk forkastelig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva mener du om at ordet "rase" blir så mye brukt i dag? Si din mening i kommentarfeltet til høyre. DET VIRKER som om "rase" er blitt et helt allment akseptert ord. Det brukes iallfall aktivt av samfunnets eliter. Jeg kan sitere flere hundre eksempler bare fra det siste halvårets aviser og andre medier.Aftenpostens egne lederartikler har brukt ordet "rase" tre ganger siden jul. I en sportsreportasje i samme avis 14. august i fjor, snakkes det som "sprintere av ulik rase". Svært kjente spaltister bruker r-ordet, også her i avisen. Som redaktør har jeg selv flere ganger bidratt til å sette det på trykk. Ordet "rase" brukes forresten i medienes egen Vær Varsom-plakat — men i en helt annen sammenheng enn å ta avstand fra ordet.

"Rase" i USAs valgkamp.

Ikke rart, da, at bruken av "rase" synes å ha tatt helt av i norske medierapporter fra den amerikanske presidentvalgkampen. Nesten hver dag er det mulig å lese artikler om hvor viktig "rase og kjønn" er i kampen mellom Barack Obama og Hillary Clinton.Et av de mest oppsiktsvekkende eksemplene i så måte er en stor overskrift i Morgenbladet 25. januar: "Den nye rasekrigen".Ordet brukes også for eksempel av hovedstadens ordfører Fabian Stang. Han fortalte Aftenposten 20. oktober i fjor: "Jeg håper at det ligger i meg både bevisst og ubevisst at jeg ikke gjør forskjell på noen, uansett alder, kjønn, rase, etc., etc.".Og det benyttes av Thorbjørn Jagland. I en kronikk her i avisen 6. august i fjor bruker han formuleringen "tilhørende en bestemt rase, religion eller nasjon".

Både biologi og historie.

Revitaliseringen av et ord som bærer i seg forkastede biologiske teorier og masseutryddelser på flere kontinenter, er uheldig og underlig. "Rase" er et ord som FN har avvist brukt om mennesker helt siden 1950.Så det er grunn til å spørre: Vet de som bruker r-ordet i Norge i dag, hva de gjør og hva de mener? Og hvorfor reagerer nesten ingen?For to måneder siden fortalte Ny Tid at Norges to største politiske partier, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, bruker ordet "rase" på henholdsvis nettsidene og i partiprogrammet. Begge bedyret at det var en ren glipp. Mon det. "Glippene" føyer seg inn i et veldig tydelig mønster.

Ikke galt å bruke.

Språkrådsdirektør Sylfest Lomheim svarer, når jeg spør, at han ikke ser noe galt i å bruke ordet på norsk, og er sikker på at de fleste språkfolk vil være enige med ham.Det tviler jeg ikke på. Jeg tror de fleste nordmenns mening om ordet "rase" vil være en lignende som i debattene nylig om ordet "neger": Mange har ment at "neger" er greit å si fordi vi (= hvite nordmenn) jo ikke mener noe galt med det. Slik sett vil det ikke forundre meg om de fleste vil insistere på at ordet "rase" er fullstendig OK.Hvorfor? Kanskje fordi ordet ikke er aktuelt å bruke om majoritetsnordmenn. Det er alltid de andre ordet skal beskrive. Men spør dem som rammes av rasisme i Norge om de insisterer på at folk skal si "rase".

Uten vitenskapelig verdi.

Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen brukte ordet i en kronikk her i avisen 10. januar. Der påpeker han at det dominerende syn i dag er at "rase" er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi.Men han forsvarer likevel sterkt å bruke ordet når jeg spør ham direkte. Riktignok ikke begrunnet med biologi, for de genetiske variasjonene innenfor det han kaller "raser" kan være større enn mellom de samme gruppene. (Europeere og arabere er av samme "rase".) Nei, Hylland Eriksen står snarere for hva jeg vil kalle en politisk bevisst bruk av ordet "rase", for å synliggjøre et samfunnsproblem. For "rase" er en høyst virksom kategoriserings- og ekskluderingsmetode i Norge i 2008, mener han.Tja. Er det nå virkelig "rase" som ekskluderer? Eller er det hudfarge det dreier seg om? Og etnisk eller kulturell bakgrunn? Jeg tror det. De færreste vet hvordan "rase" skal bestemmes. (Hvilken "rase" er Barack Obama, med hvit amerikansk mor og svart kenyansk far?)

Rasismebegrepet utvannet.

Jeg tror det er frykt knyttet til forskjeller og fremmedhet som ligger til grunn for diskriminering i dag, og slett ikke noen tenkning som har med "rase" å gjøre. Og jeg lurer på: Kan det være utvanningen av begrepet "rasisme", som i dag brukes helt ukritisk, som har ført til den hyppige bruken av "rase" i norske offentligheter? Muligens. Bruken av begge tyder på et lavt bevissthetsnivå. Så er spørsmålet om vi kan snakke om rasisme og rasediskriminering uten å bruke "rase".Statlige instanser er kommet lenger på dette feltet enn mediene. Ordet "rase" er ute av lovverket. Det ble fjernet fra straffelovens § 135a da vi fikk diskrimineringsloven i 2006; lovgiver mente at uttrykket er altfor belastet.

Ute av alle lover.

Ordet brukes ikke i dag i noen annen lov, med ett unntak: Den internasjonale rasediskrimineringskonvensjonen er gjort til norsk lov, som vedlegg til diskrimineringsloven, og i den norske oversettelsen er "race" blitt "rase".Fungerende likestillings- og diskrimineringsombud Ingeborg Grimsmo forteller meg at Ombudet er sterkt imot å bruke "rase", og mener at ord som "etnisitet" og "hudfarge" er blant alternativene som er dekkende. Hun har rett.Alt taler dermed sterkt imot å bruke ordet "rase" i Norge i dag. Å hevde dét er ikke å bedrive politisk korrekt språkvask, slik noen helt sikkert nå vil hevde.For "rase" sementerer skiller og kategoriseringer som er fullstendig uholdbare. Det finnes dyreraser, ikke menneskeraser. Vi har mange ord som langt bedre dekker forskjeller mellom grupper. Det er mitt samtidsargument for å slutte å bruke "rase".

Farlig og naivt.

Det finnes også et historisk argument: Det er både farlig og naivt å se bort fra den blytunge historiske bruken av ordet "rase". Ved å bruke det så hyppig og ukritisk som norske medier og opinionsledere gjør i dag, åpnes det for en situasjon der avstamning og liksombiologi igjen kan bli avgjørende for å kategorisere mennesker, som i europeisk rasetenkning siden 1800-tallet. Terminologien kan lett utnyttes til ekstreme politiske formål.Å insistere på å si og å skrive "rase" i Norge i 2008 viser derfor en overraskende mangel på politisk og historisk følsomhet.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Mediene må være åpne om seg selv

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18. august

  3. DEBATT

    Dette handler ikke om likegyldighet

  4. DEBATT

    Samferdselsministeren: Nøyaktig om jernbanen

  5. DEBATT

    Nei, Elin Ørjaseter, kunstnere hever seg ikke over andre

  6. DEBATT

    Håndhilsenekt – en menneskerett?