Debatt

Fulgte ikke retningslinjer da høyesterettsjustitiarius ble utnevnt | Jon Wessel-Aas

  • Jon Wessel-aas

Utnevnelse av Høyesteretts leder er en prosess som burde fulgt klare retningslinjer. Foto: Stein J. Bjørge

Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen har fått en klar anbefaling fra Sivilombudsmannen: Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes for å ivareta både nødvendig offentlighet og hensynet til domstolenes uavhengighet.

wessel_aas_jon.jpg

Anbefalingen ble gitt i en sak der blant andre Norsk Redaktørforening og VG hadde klaget over avslag fra Justisdepartementet på begjæring om innsyn i rapporten Justisministeren hadde bestilt av et utvalg som skulle vurdere de enkelte kandidatene til embetet som ny høyesterettsjustitiarius. (For ordens skyld: Jeg bisto klagerne i prosessen).

Uten offentlig innsyn

Utnevnelsen ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene.

Det er også formelt sett Regjeringen som utnevner embetsdommere generelt i Norge, men da slik at den i praksis følger innstillingen fra det uavhengige Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet vurderer alle søkere, og avgir en innstilling med rangering av de tre best kvalifiserte. Søkerlisten og Innstillingsrådets rangering er offentlige. Denne ordningen valgte man altså ikke ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius. Det er et problem.

Klare retningslinjer

Både Grunnloven og blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) krever at domstolene er uavhengige, også av de øvrige statsmakter. Dette innebærer blant annet krav til hvordan dommere utnevnes og til åpenhet om og i selve utnevnelsesprosessen.

Det er grunnleggende i en demokratisk rettsstat at utnevnelse av dommere ikke skjer ut fra politiske motiver, og at utnevnelsesprosessen er innrettet slik at borgerne også har tillit til at slike motiver ikke kan spille inn.

Det forutsettes at det organ som utnevner dommere er uavhengig av både den utøvende og den lovgivende makt.

Med hensyn til EMKs krav ga Europarådets ministerkomité i en anbefaling i 2010 (Rec. 12/2010 on judges: Independence, efficiency and responsibilites), klare retningslinjer om dette. Der forutsettes det at det organ som utnevner dommere er uavhengig av både den utøvende og den lovgivende makt:

«The authority taking decisions on the selection and career of judges should be independent of the executive and legislative powers. With a view to guaranteeing its independence, at least half of the members of the authority should be judges chosen by their peers.»

Forutsetning for unntak

Dette er den anbefalte ordning. Skal den fravikes, slik at dommere utnevnes av for eksempel regjeringen, slik som i Norge, lyder anbefalingen slik:

«However, where the constitutional or other legal provisions prescribe that the head of state, the government or the legislative power take decisions concerning the selection and career of judges, an independent and competent authority drawn in substantial part from the judiciary […] should be authorised to make recommendations or express opinions which the relevant appointing authority follows in practice.»

Dette beskriver langt på vei den ordning som gjelder i Norge ved alle andre dommerutnevnelser enn ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius. Forutsetningen for dette unntaket er at det i praksis er det uavhengige organets innstilling som følges.

Utenforliggende motiver

Den ordningen vi har valgt for utnevnelse av høyesterettsjustitiarius er således ikke engang i tråd med unntaksregelen i Europarådets anbefaling. Hele begrunnelsen for de prinsippene som er nedfelt i anbefalingen, er å motvirke at utnevnelse av dommere skal skje ut fra politiske eller andre utenforliggende motiver.

Tilsvarende prinsipper er nedfelt i anbefalinger også fra andre internasjonale organer på feltet. Blant andre nevnes FNs spesialrapportør på dommeres og advokaters uavhengighet sin rapport til FNs generalforsamling i 2009 (A/HRC/11/41) og European Network of Councils for the Judiciary’s (ENCJ) Dublin Declaration on Standards for the Recruitment and Appointment of Members of the Judiciary, 2009.

Bør ta med seg

Som nevnt forutsettes det i de ovenfor refererte prinsipper og anbefalinger også at utvelgelsesprosessen er åpen og transparent. I den nevnte rapporten fra FNs spesialrapportør fremgår det blant annet følgende:

«Selection and appointment procedures be transparent and public access to relevant records be ensured.»

I den nevnte ENCJ-erklæringen stilles følgende krav:

«The entire appointment and selection process must be open to public scrutiny, since the public has a right to know how its judges are selected.»

Selv om det – forhåpentlig – er mange år før det på ny skal utnevnes en høyesterettsjustitiarius, bør regjeringen allerede nå ta med seg både Sivilombudsmannens og de nevnte organenes anbefalinger i en nødvendig revidering av prosessen for utnevnelse av dommere generelt, og av høyesterettsjustitiarius spesielt.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Offentlig innsyn
  3. Høyesterett

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Tingrettsdommer skriver: Det er visse begrensninger for en dommer til å være «politisk»

  2. DEBATT
    Publisert:

    Priskrig på smågodt provoserer meg. Hjertet mitt blør for de med bulimi og overspising

  3. DEBATT
    Publisert:

    Dette er hva lesbiske i Oslo møter i 2016 | Marte Haarberg

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt onsdag 3. mai

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kjetil Rolness svarer forskeren som holder seg unna innvandringsdebatten på grunn av «noen få personer med spiss penn og hissig gemytt»

  6. DEBATT
    Publisert:

    Rolness' taktikk er å latterliggjøre motdebattanter