Debatt

La oss ønske flyktningbarna velkommen hit! | Ingrid Aspelund, Karoline Steen Nylander og Espen André Breivik

  • Ingrid Aspelund
  • Karoline Steen Nylander
  • Espen André Breivik

Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge, skriver artikkelforfatterne. Stein J. Bjørge

Hittil i år viser statistikk fra Utlendingsdirektoratet at det er kommet 1956 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. De fleste har flyktet fra Afghanistan, Eritrea og Syria.

På den farlige ferden til Norge har mange av dem sett eller opplevd alvorlige overgrep og krenkelser. Når disse barna ankommer Norge, har de stort behov for trygghet og forutsigbarhet.

En meningsfull hverdag på asylmottak

Både Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Press og Røde Kors Ungdom har aktiviteter på mottak for barn og unge.

Livet på mottak er ofte preget av usikkerhet, psykisk stress og mangel på sosialt nettverk. Artikkel 31 i FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv. Dette er spesielt viktig for barn på flukt, som ofte har måttet bli voksne så altfor tidlig.

Utlendingsdirektoratet har omsorgsansvaret for barn over 15 år som bor på mottak, og fritidstilbudet er dessverre altfor dårlig. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Ved å ta barna med på kino eller fotballkamp, arrangere karneval eller språk-kafé, ønsker vi å skape gode øyeblikk sammen.

Å bli kjent med hverandre er første skritt på veien til gjensidig respekt, toleranse og en normal hverdag.

Mer beskyttelse, ikke mindre

Det er statens oppgave å ivareta rettssikkerheten til barn på flukt som ankommer Norge. Nylig kunne vi likevel lese at justisministeren ønsker å utrede en rekke tiltak for å få ned antallet enslige mindreårige asylsøkere.

Vi frykter at disse tiltakene vil kunne føre til mindre beskyttelse og være en trussel for de enslige mindreårige asylsøkerne.

Med tanke på hvilke land disse barna kommer fra, og mottaksforholdene i land som Hellas, Ungarn og Italia, er ikke restriktive tiltak veien å gå.

I stedet må vi styrke beskyttelsen av barn som er på flukt alene, og skape bedre og kortere ventetid på norske asylmottak.

Hjerterom, men har vi husrom?

Den siste tids engasjement har vist at det norske folk har hjerterom til å ta imot mennesker på flukt. Likevel blir mange barn som har fått oppholdstillatelse boende på mottak altfor lenge, fordi mange norske kommuner ikke vil ta imot flyktninger.

Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge.

Vi kan alle bidra til raskere bosetting. Vi kan oppfordre kommunene til å ta imot flere flyktninger, eller selv huse en flyktning eller asylsøker. Man kan også bli frivillig i en organisasjon som jobber med asylsøkeres rettigheter, og slik bidra til integrering og inkludering.

Vi er overbevist om at Norge både har hjerterom og husrom til dem som nå trenger et hjem. La oss ønske flyktningbarna velkommen hit!

På Twitter: @ingridaspelund og @KarolineNyl

Få med deg de viktige debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

De har stått og sett på hverandre gjennom nettinggjerdet, men så fikk femåringene fra barnehagen komme på besøk:

Les også

Et nettinggjerde - to verdener

Aqeela Asifi har gitt skolegang til mer enn tusen flyktningbarn:

  1. Les også

    Hun lagde liv i leiren da hun ville utdanne flyktningjenter for over 20 år siden - nå får hun Nansenprisen

Les mer om

  1. Debatt
  2. Flyktninger

Relevante artikler

  1. DEBATT

    De er oktoberbarn, ikke oktobermenn.

  2. SPORT

    Vil gjøre asylmottaket til mer enn et venterom

  3. DEBATT

    Akkurat nå, i Hellas og Italia, finnes 10.000 grunner til at Norge bør ta større ansvar for flyktninger | John Peder Egenæs

  4. DEBATT

    Enslige mindreårige flyktninger har også rett til familiegjenforening

  5. KOMMENTAR

    Hvordan kan små, norske kommuner klare å bosette traumatisert ungdom fra krigsområder?

  6. SID

    «Barn er barn», sies det. Det har dere politikere glemt.