Debatt

Debatt om nytt konserthus: Fare for Fjordby med skjev profil

  • Sverre Bjerkeset
Her på Filipstad er det nye konserthuset planlagt å ligge.

Oslo-Filharmonien trenger nye lokaler. Men trenger Oslos Fjordby det foreslåtte konserthuset på Filipstad?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det siste tiåret har det over hele Norge og særlig i Oslo vært omfattende planlegging og oppføring av ulike typer kulturinstitusjoner.

Den norske utviklingen på feltet er del av en internasjonal trend som gjerne omtales som kulturdrevet byutvikling. Det historiske bakteppet er den gamle industribyens død og behovet for et nytt økonomisk livsgrunnlag.

Sverre Bjerkeset.

Siden 1980-tallet har kultur i mange vestlige land blitt tildelt en nøkkelrolle i strategier for regenerering og virkeliggjøring av den nye byen.

For mye kultur?

I Aftenposten 25. august oppfordrer Knut Olav Åmås oss til å ikke være redd for at det skal bli for mye kultur i Fjordbyen.

Bekymringen har vel snarere gått på hvilke type kultur og kulturbygg, enn for mye kultur i seg selv.

For i tråd med en utbredt oppfatning innen kulturdrevet byutvikling om at det fremfor alt er store, tunge kunst— og kulturinstitusjoner huset i signalbygg, såkalte flaggskipinstitusjoner, som har gunstige virkninger for byers utvikling, vekst og attraktivitet, er det slike institusjoner som er oppført eller under oppføring i Fjordbyen.

Åmås mener forslag om å legge nytt konserthus til østlige deler av Oslo som har behov for byutvikling, er uttrykk for instrumentell tenkning. Hva er da flyttingen av de nevnte institusjonene til Fjordbyen (inkludert forslaget om nytt konserthus på Filipstad), om ikke akkurat det samme, men i mye større omfang?

Fjordbyens eiendoms- og leiepriser betyr at mindre salgbare kulturinstitusjoner og -tilbud med lite offentlig eller privat støtte, ikke har mulighet til å etablere seg der.

Smalere kulturprodusenter som fantes i området, som kulturhuset Borgen og teaterbåten Innvik, er allerede borte.

Sosial profil

Det er god grunn til å spørre seg hvem sin kultur det er som fremmes i Fjordbyens store kulturbyggprosjekter.

Foruten nytt Deichmanske hovedbibliotek, har institusjonene det dreier seg om i all hovedsak et hvitt, velutdannet publikum. Det er ikke bare den mindre salgbare kulturen som er så godt som fraværende, men også kultur- og opplevelsesinstitusjoner med en bredere appell i befolkningen.

Vinnerforslaget til utvikling av Tjuvholmen inneholdt opprinnelig en institusjon med et slikt potensial, opplevelsessenteret Extreme North. I det stille forsvant det ut av planene. Urealiserte planer for akvarium langs havnefronten har eksistert i mange tiår.

Uheldige sosiale effekter er den fremste kritikken i faglitteraturen mot kulturdrevet byutvikling av flaggskipstypen. Kritikerne mener det må settes et mye sterkere søkelys på hvordan slike investeringer virker for og på ulike grupper. Det bør óg være et sentralt punkt i all videre utvikling i Fjordbyen.

Som boligby vil Fjordbyen få en svært skjev profil – sosialt, etnisk, kulturelt. Innretningen på institusjoner, tilbud og byrom som etableres fremover vil derfor være helt avgjørende for om den virkelig blir «Fjordbyen for alle».

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Det foreslåtte konserthuset på Filipstad har skapt debatt. Her kan du lese noe av det Aftenposten har publisert:

Oslobeboer Kaare Stang:

Les også

Kjære Oslo-politikere: La oss slippe tømming av ytterligere en symbolbygning i hovedstaden

Karianne Bjellås Gilje skriver om arkitektur og byutvikling i Aftenposten:

Les også

Spillet om Fjordbyens siste tomt

Per Anders Madsen i Aftenposten kommenterer:

Les også

Filipstad-prosjektet er ikke bare et konserthus

Administrerende direktør i Oslo-Filharmonien skriver:

Les også

  1. Kronikk av Ingrid Røynesdal: En helt unik mulighet for et nytt konserthus

Les mer om

  1. Debatt