Debatt

Kort sagt, torsdag 12. oktober

  • Redaksjonen

Operaen, ME, sang i skolen, oljeleting og benådning av Odd Nerdrum, flypassasjeravgift og niqab. Her finner du dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Operaen og regi

Med Per Boye Hansen som sjef for Den Norske Opera & Ballett (DNO) fikk vi øynene opp for at opera kan ha en nyskapende regi på linje med det vi ser i teateret. Men på DNO har nye regigrep skapt så heftige reaksjoner at det hevdes at blant annet dette førte til at operasjefen ikke fikk fortsette i en ny periode.

Kulturkompassets redaktør Henning Høholt applauderer Hansens avgang og, sammen med ham, en av hans regissører, Calixto Bieito, i et debattinnlegg i Klassekampen: «Heldigvis er perioden med disse to over i Oslo».

Å gi disse to markante personlighetene innen scenekunst en slik sorti er uverdig. Både som sjef for Festspillene i Bergen og for DNO har Per Boye Hansen hevet begge institusjonenes anseelse. I samarbeid med nettopp Bieito har han gitt oss sceneopplevelser som har fått kritikeranerkjennelse og som mange med meg ikke vil ha vært foruten.

Det begynte med Festspillene i en aktuell regi av Mozarts Bortførelsen fra Seraillet og ble fulgt opp med Peer Gynt fra det katalanske Teatre Romea. På DNO kan nevnes Carmen, en oppdatering som «stemte» og tålte ettertankens lys. Av andre sterke forestillinger signert Bieito var Benjamin Brittens War Requiem, et skrik mot krigens grusomhet, like aktuelt og meningsfullt i et operarepertoar. Hansen har også sørget for å få «hjem» Stefan Herheim, flere ganger prisbelønt i utlandet for sin regi. Og for første gang på norsk fikk vi oppleve Ligetis Le Grand Macabre i en fantasisprengende fremføring.

Hansens siste gave til sitt publikum fulgte i høst med Synne Skouens Ballerina. Et eksklusivt helhetskunstverk, bevegende og vakkert i alle deler, både i spill, musikk og scenografi. I sin sjefstid har Per Boye Hansen utfordret oss og vekket oss med sitt repertoar. Det bør DNO fortsette med.

Per Tofte, skuespiller


Jo, sangen skal forbli i skolen

Det skal synges like mye i skolen nå som før. Sang er en viktig del av vår kultur og tradisjon og er med på å skape tilhørighet.

Lite rører meg så sterkt som når små og store, barn og gamle, står side om side og synger nasjonalsangen. Noen treffer tonen, andre ikke, men det er underordnet fordi lite kan måle seg med følelsen av fellesskap jeg føler da.

I høst er det flere som har hevdet at Regjeringen vil ha sang skal ut av skolen. Det stemmer ikke. Det som er skjedd, er at vi har laget en ny overordnet læreplan. Den gjorde vi kortere, og ja, mer overordnet, enn den gamle generelle delen.

Vi ønsket å skrive den på en annen måte enn den gamle, som nærmest var litt poetisk i ordlyden. Vi ønsket heller ikke å ramse opp alt vi ønsker at elevene skal lære. Derfor er for eksempel heller ikke matematikk nevnt i den nye overordnede delen.

Alt som er viktig, må ikke nevnes i overordnet del. Men selvsagt er både sang og matematikk, når jeg da skal nevne noe, helt vesentlig. Sang vil bli godt ivaretatt i musikkfaget, som utgjør like mange timer som tidligere.

Sang kan også være et godt pedagogisk virkemiddel i flere fag. Mange husker sikkert sangene de sang på tysk i tysktimene og at det var en fin måte å lære fremmedspråk på. Men Regjeringen vil ikke pålegge lærere rundt om i landet å synge så og så mye i de ulike timene. Vi ønsker at lærerne skal ha frihet til å velge de pedagogiske metodene de mener er de beste for elevene. Og vi har stor tiltro til at lærerne klarer å avgjøre hva det er.

Jeg tror også mange lærere ivrer for sang selv. For skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt. Sang og musikk i opplæringen gir elevene mulighet til å skape og utforske, få gode opplevelser og bidra til å utvikle identiteten deres.

Jeg håper dette var oppklarende. Elever i norsk skole skal fremdeles ha sang som en del av sin hverdag.

Henrik Asheim, kunnskapsminister (H)


Spørsmål til Statoil-direktøren

Det er interessant og gledelig at Statoil-sjefen Eldar Sætre ønsker å være en så tydelig og sterk talsmann for å motvirke klimaendringer som i kronikken i Aftenposten 10. oktober.

Likevel skal Statoil hente opp mest mulig olje på norsk sokkel. Argumentet for dette er de påstått lave klimagassutslippene ved produksjonen av norsk olje. Jeg savner imidlertid svar på noen spørsmål som er spesielle for Norge og har relevans når temaet er utslipp på norsk sokkel:

- Hvor store klimagassutslipp forårsaker de enorme boreplattformene når de slepes til og driftes på leteområdene, for eksempel Barentshavet?
- Hvor store utslipp fører hver boreoperasjon til i gjennomsnitt?

- Hvor mange «tørre» hull må bores for hvert drivverdig funn, noe som mangedobler utslipp ved leteoperasjoner?

- Hvor store utslipp fører supply-virksomheten og annen transportvirksomhet med seg?

- Hvor store er lekkasjene av naturgass i forbindelse med produksjonen?

Nå er det som kjent ikke selve produksjonen, men forbrenningen av olje og gass som skaper de store klimagassutslippene. Her skiller ikke norskprodusert olje seg vesentlig ut.

Det er grunn til å etterlyse en konkret dokumentasjon av alle klimagassutslippene ved norsk oljeproduksjon. Uten dokumentasjon forblir den angivelig rene norske oljen en påstand.

Finn Bjørnar Lund, Oslo, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon


«Benådningen»

Odd Nerdrum er blitt benådet fra å sone en straff på 20 måneder for grovt skattesvik i årene 1999-2001, idømt i Borgarting lagmannsrett 16. juni 2016.

Det er to premisser for dommen. Det ene er at han ved å plassere USD 900.000 i en bankboks i Østerrike sammen med sitt galleri Forum Gallery i New York hadde planlagt å hemmeligholde salg av 18–20 malerier i årene 1998–2001. Dette premisset ble ikke gjenstand for bevisførsel under rettssaken, men fremkom først i domsavsigelsen. Det hadde vært lett for hans forsvarere å bevise at noe hemmelighold ikke ble forsøkt. Nerdrum ble dømt etter en anklage han ikke fikk forsvare seg mot i rettssalen.

Det andre premisset for dommen var at pengene i bankboksen ikke var oppgjør som Forum Gallery tilbakeholdt som sikkerhet for å kunne erstatte økonomisk eiere av et stort antall Nerdrum-malerier med fatale tekniske svakheter. Med det første premisset som gitt forutsetning, var det for dommerne utelukket å anse pengene i bankboksen som tilbakeholdte salgsinntekter kontrollert av Forum Gallery. Dermed kunne ingen berettiget tvil om det komme Nerdrum til gode.

Benådningen er en siste ydmykelse av Odd Nerdrum, som ser seg nødt til å uttrykke takknemlighet for å bli fritatt for å sone en urettferdig dom.

Dag Solhjell, kunstsosiolog, dr. philos.


ME som ulike tilstander

ME-debatten er interessant. Jeg har behandlet ganske mange med ME i min spesialistpraksis i psykiatri. Disse pasientene henvises meg, oftest av fastlegen, fordi annen behandling ikke virker.
Det har slått meg hver gang at disse pasientene virker velfungerende og psykisk friske i utgangspunktet. Derimot får de ofte psykiske sekundærvirkninger, som ved andre kroniske lidelser. Det vil si at de får psykiske plager av å være langvarig syk når behandling ikke virker. Det kan ofte føre til depresjoner.

Disse pasientene kan også bære preg av å ha stått i alvorlig belastende livssituasjoner, privat eller yrkesmessig, over lang tid. Noe jeg tror kan bidra til å utløse sykdommen.
Jeg har ikke lykkes med å behandle disse pasientene med psykoterapi, men jeg er ikke typisk kognitiv terapeut og driver heller ikke med Lightning Process. Jeg har henvist noen videre til slik behandling og har opplevd at resultatet varierer veldig. Det er fint at andre har lykkes med psykoterapi, eksempelvis psykiater Sigmund Karterud.
Derimot har jeg sett flere oppnå vesentlig bedring med antivirale midler, som Valaciklovir, og med antibiotika, som Azitromax og Doxylin.
Men her risikerer man å få helsemyndighetene på nakken. Bruk av antibiotika, gjerne over tid, er ikke akseptert av myndighetene for disse pasientene (selv om noen opplever at de blir friske). Og enkelte vil si at dette er rene placeboeffekter.
Så det kan virke som at sosiologen Erik B. Rasmussen har rett; dette dreier seg om ulike tilstander som krever helt ulik behandling.

Etter snart 40 år som lege vil jeg si at denne pasientgruppen kanskje kommer dårligst ut av samtlige. De får dårlig hjelp, blir dårlig forstått og opplever seg stigmatisert. Noen leger lukker døren og sier «deg kan jeg ikke hjelpe».

Når forskning tyder på at kognitiv terapi har effekt, tenker mange leger at dette primært er en psykisk lidelse. Det tror jeg ikke det er, ikke for de pasientene jeg har møtt.

Johan Bratholm, lege/spesialist i psykiatri


Faktasjekker i løse lufta

I Aftenposten 9. oktober har avisen en «fakta oversikt» om argumentene som flybransjen og undertegnede fremførte for å stanse forslaget om å innføre en flypassasjeravgift på 88 kroner fra juni 2016, og konkludert med at mange var «helt grunnløse».
Var de det eller er det faktasjekkeren som ikke har ønsket å sjekke ut sin egen historie?
Aftenposten skriver at antall utenlandsreisende er økt med 7 prosent fra juni 2016 til juni 2017. Rett svar er 2,0 prosent. Faktasjekkeren «glemte» å ta med andre flyplasser enn Avinors. Faktasjekkeren lister opp flere nye flyruter, men «glemte» å ta med dem som er lagt ned. Fakta er at antall flybevegelser er gått ned med 2,9 prosent. Altså er det færre, ikke flere flyruter ett år senere. 20 flyplasser i Norge har nedgang i trafikken i 2017.

Dette opplyste jeg om, da jeg ble bedt om å kommentere saken av journalisten.
Jeg beskyldes også for å ha overdrevet avgiftens effekt på selskapenes økonomi. Mange forhold påvirker et flyselskaps økonomi. Men SAS har i sin siste kvartalsrapport estimert tapte inntekter på grunn av flyavgiften til 167 millioner svenske kroner, altså mer enn 650 millioner kroner i året. Tilsvarende tap oppstår hos Norwegian og Widerøe.
Det grunnleggende problemet med Aftenpostens faktasjekk er at journalisten sammenligner juni 2016 med juni 2017. Juni 2017 skulle vært sammenlignet med en referansebane, altså hvordan ville verden sett ut, hvis avgiften ikke var blitt lansert. Det er litt komplisert og ikke å forvente at Aftenposten gjør på egen hånd. Men journalisten burde vite at flybransjen følger konjunkturene: I juni 2014 var det i alt 5,3 millioner passasjer, det er det samme som i juni 2017. Etter to år med nedgang på grunn av oljekrisen i Norge, flyr nordmenn igjen litt mer i 2017.

Hvis vi ikke hadde hatt flyavgiften, ville vi fløyet enda mer. Det er min påstand.

Torbjørn Lothe, adm. dir. NHO Luftfart


Ikke legg lokk på akademia

Hvem er egentlig undervisningen til for når professorer snakker om at det er viktigere at de får bekreftelse enn at alle får delta?
Ansatte ved en rekke institusjoner nå tar til orde for er å vike fra prinsippet om at alle skal lik rett til utdanning på bakgrunn av egne følelser, synsinger og antagelser, og ikke faglig argumentasjon.
Det kommer tydelig frem av regjeringens eget høringsnotat at forslaget er lite kunnskapsbasert. Det lille vi har av kunnskap om konsekvensene av bruken av heldekkende ansiktsplagg i akademia, tilsier at det ikke er utslagsgivende for det utbyttet studenten sitter igjen med.

At professorer stiller seg bak et generelt forbud basert på frykt og ubehag, viser kanskje at de ikke er så opplært i den «akademiske kulturen» norske studenter har tradisjon for å være så stolte av; den åpne akademiske kulturen hvor beslutninger tas basert på faglig grunnlag og kunnskap.
Styrene ved en rekke høyere utdanningsinstitusjoner har forstått hvilken virksomhet de driver. En virksomhet med formål om å videreutvikle og formidle kunnskap for alle, og ikke kun for de vi er komfortable med.
Lik rett til utdanning skal gjelde for alle, også de som tar personlige valg politikerne og foreleserne synes det er vanskelig å forstå eller ikke liker. Dagens regelverk åpner allerede for et forbud dersom det finnes faglige grunner til dette. At noen få forelesere har et bekreftelsesbehov kan ikke rettferdiggjøre et nasjonalt forbud.

Mats J. Beldo, leder Norsk studentorganisasjon
Jens Lægreid, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo
Rune Keisuke, leder for Studentparlamentet ved HIOA
Jonas Wettre Thorsen, leder av Studenttingets ved NMBU
Ida-Elise S. Asplund, leder av Studentparlamentet ved UIT- Norges arktiske universitet
Rebekka Opsal, nestleder for Studentrådet ved MF



Klassisk

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Odd Nerdrum
  3. ME
  4. Den Norske Opera & Ballett
  5. Eldar Sætre
  6. Oljeproduksjon
  7. Musikk