Debatt

Gråsonen er et begrep introdusert av IS – la oss ikke gi dem definisjonsmakten | Åsne Seierstad

  • Åsne Seierstad
Vi må styrke vår etterretning og sikkerhetstjeneste, for å motvirke at nettverk som IS dannes og gror frem, og i ytterste konsekvens begår terrorangrep, mener Åsne Seierstad.

Åsne Seierstad svarer Sylo Taraku i debatten om ekstremisme og gråsonene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gråsonen er et begrep introdusert av Den islamske staten – IS.

Terrororganisasjonen deler verden i to leirer – IS sin leir, og fiendens leir. Enten er du med IS, eller du er mot. I februar-utgaven til IS-publikasjonen Dabiq sto det at IS nå gikk til kamp mot det imellom, det de kalte gråsonen. Den skulle vekk.

I gråsonen var alle som ikke var enig med dem, alle vantro, alle moderate muslimer, inkludert imamer som hadde uttrykt sympati med ofrene etter Charlie Hebdo-massakren. I gråsonen var også radikale muslimer som sympatiserte med al-Qaida, men som ikke hadde tatt et klart nok standpunkt for IS.

På sikt, skrev IS, måtte alle muslimer som ikke emigrerte fra De vantros land til Kalifatet anses som fiender, som måtte utslettes.

I min kronikk i Aftenposten, definerte jeg Gråsonen som oss alle, altså alle som ikke er for IS eller voldelige ekstremisme. Og jeg skrev at det IS kalte grått, var vel egentlig det fargerike fellesskap.

Les også

Åsne Seierstads kronikk: På fredag lå det en brun konvolutt i postkassen. Brevet var et nytt innlegg i terroristens kamp mot Islam.

Jeg ser nå, når Sylo Taraku vil ha meg til å definere hvem som er med i Gråsonen, og hvem som ikke er med, at det er et lite fruktbart begrep i radikaliseringsdebatten. Det er IS sitt begrep, de som ønsker en polarisering av samfunnet, la oss ikke gi dem den definisjonsmakten.

Les også

Sylo Tarakus svarkronikk: Ikke min gråsone, Åsne Seierstad

Da jeg sammenstilte ekstremister og hvordan de møttes i deres tankegang, var det ment å opplyse og bidra til en forståelse av hvordan ekstremister på begge sider krever holdninger i svart-hvitt, oss-dem, med-mot.

Det var ikke ment som en vekting hverken av styrkeforhold eller trusselnivå dem imellom.

Jeg ser at enkelte leser den slik, men slik er den imidlertid ikke ment. Til dem som misforsto min sammenstilling, vil jeg understreke at jeg mener at terrorisme utført av IS er en trussel på et nivå vi tidligere ikke har stått overfor, en som må tas med det største alvor.

Terrorisme utført av IS er en trussel på et nivå vi tidligere ikke har stått overfor

Derfor mener jeg også, som jeg tok til orde for i Debatten på NRK, at vi må styrke vår etterretning og sikkerhetstjeneste, for å motvirke at slike nettverk dannes og gror frem, og i ytterste konsekvens begår terrorangrep.

Til sist vil jeg si meg enig i at i et flerkulturelt Norge er det et mål at vi samles om noen grunnleggende fellesverdier, som demokrati og respekt for menneskerettighetene.

Twitter: @asneseierstad

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

Vil terroren slik vi så i Paris noen gang ta slutt? Ikke i vår samtid. Vi er alle potensielle ofre

. Ekstremister på fremmarsj vinner denne kampen om vi ikke kontrer raskt og hardt nok, mener Abid Raja.

Les også

Å gi IS en statsstatus de ikke fortjener og å erklære krig mot dem, kan virke mot sin hensikt

, skriver Kristin Skare Orgeret.

Les også

  1. Regjeringen bør forsere planene om et nasjonalt beredskapssenter - og det må skje før det neste terrorangrepet, skriver Malin Stensønes

  2. Terroristene er ikke demoner, men mennesker med tragiske skjebner. Det er synd på dem, skriver Kristian Meisingset

Konflikten i Syria er blant årsakene til migrantstrømmen som har avfødt en omfattende flyktningdebatt. Hva går egentlig konflikten ut på?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Ekstremisme
  3. Høyreekstremisme
  4. Terror
  5. Åsne Seierstad