Debatt

Den blå regjeringen gir mer bistandspenger til det som ikke virker | Jan Arild Snoen

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist
afp000603275_doc6c68fpoynown1noxc4q.jpg

Kanskje det rett og slett er slik at utdanningssystemet i fattige land leverer bedre resultater uten bistand?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Enhver ny regjering har sin egen prioritering innenfor bistandsbudsjettet. Siden norske regjeringer ikke prioriterer ned noe, er det bare snakk om hvilke områder som skal få størst økninger.

Den blå regjeringen har valgt å markere seg på utdanning og la i fjor frem en egen stortingsmelding om dette.

I oktober kom en evaluering for perioden 2006 til 2014 av de viktigste bistandsprogrammene innen utdanning. De går via Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og Unicef. Av ti land ble målet om bedre læringsutbytte nådd bare i Etiopia.

I to land var målene delvis nådd, mens i de øvrige var det enten uklart om målet var nådd, det var ikke sjekket, det var ingen endring eller til og med tilbakegang (Nepal).

Bistandsaktuelt trekker også frem at kvalitetssikring av prosjekter gis karakteren «veldig svak». «Unicef styrer ikke bistanden etter metoder som øker sjansene for å oppnå de tiltenkte resultater.»

Budsjettet ble likevel økt

Og hva gjør den blå regjeringen når resultatene er såpass dårlige?

Budsjettet ble økt fra 1,7 milliarder i 2013 til 2,85 milliarder i 2016 – 500 millioner ekstra kom etter evalueringen som NORADs eget organ Bistandsaktuelt kaller refs, slakt, knallhard kritikk.

Men norsk bistand er jo først og fremst styrt av sinnelagsetikk og målet om å bruke 1 prosent av BNI.

Norsk bistand er jo først og fremst styrt av sinnelagsetikk og målet om å bruke 1 prosent av BNI

I stortingsmeldingen står det: «Et grunnleggende prinsipp for Norges innsats er at grunnutdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle.»

Men hva om dette prisverdige delmålet står i veien for at barn og unge i fattige land får seg en utdanning der de faktisk lærer noe?

Kraftig vekst i private skoler

The Economist trykket 1. august i fjor en lengre gjennomgang av privatskoler rettet mot lavinntektsgrupper i fattige land, en sektor i sterk vekst i Afrika og på det indiske subkontinent.

De offentlige skolene er plaget av streiker, eller at lærerne rett og slett ikke møter opp. The Economist viser også til at private billigskoler ligger i front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Kenya avskaffet skolepenger i 2003 og ble av Unicef fremhevet som et eksempel til etterfølgelse. Bistandsmidlene strømmet på.

Men kvaliteten i de offentlige skolene var og er så dårlig at dette har ført til en kraftig vekst i private skoler.

En studie fra Africa Growth Initiative ved Brookings Institution viser at disse har vesentlig bedre resultater også etter å ha justert for sosioøkonomisk bakgrunn og selv om de har lavere utgifter. Dessuten er det ikke slik at de offentlige skolene egentlig er gratis. De tar gjerne betalt for uniformer, bøker og utstyr.

The Economist konkluderte: «I valget mellom en gratis offentlig skole der lite undervisning foregår og en privat skole der deres barn faktisk kunne komme til å lære noe, vil foreldre som kan skrape sammen skolepengene, hoppe på det siste.»

Bedre resultater uten bistand?

En forskergruppe gikk i fjor, på oppdrag av det britiske bistandsdepartementet, igjennom tilgjengelig forskning på billige privatskoler i utviklingsland.

De fant sterke beviser for at undervisningen var bedre i privatskoler og moderate beviser for at læringsresultatet var bedre der, og at de har lavere kostnader.

Fjorårets nobelprisvinner i økonomi, Angus Deaton, har pekt på at bistand undergraver ansvarliggjøringen av staten.

En regjering som skattlegger sine innbyggere og til gjengjeld tilbyr tjenester, må stå ansvarlig. Tilsvarende vil foreldre som betaler skolepenger–selv de små summene vi her snakker om, gjerne noen få dollar i måneden, kunne stille krav.

Kanskje det rett og slett er slik at utdanningssystemet i fattige land leverer bedre resultater uten bistand og når det enkelte land tar ansvaret for å utvikle en blanding av betalingsskoler, nonprofit og offentlige skoler som må konkurrere om elevene?


På Twitter: @jasnoen

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Opptatt av bistandsdebatten? Her er flere saker vi tror vil interessere deg:

Les også

  1. Hvorfor bryr vi oss ikke om hvor 26 bistandsmilliarder er blitt av? | Michael Tetzschner

  2. Selskaper tvinges til å satse på u-hjelp

  3. Bistand: Vi må hjelpe smartere og prioritere tøffere | Jon Lomøy

Les mer om

  1. Debatt