Debatt

Matdebatt: Rå kunnskap fremfor rå mat

  • Riikka Taipale
Dette samfunnet hadde vært godt tjent med å innføre noen timer i grunnleggende ernæringskunnskap i læreplanen i grunnskolen, skriver artikkelforfatteren.

Samfunnet hadde vært godt tjent med å innføre noen timer grunnleggende ernæringskunnskap i grunnskolen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lørdag morgen 22.8. sitter jeg med mine brødskiver og kaffekoppen i morgensol og leser Aftenposten, som vanlig. Så kommer jeg til noe som får smulene til å sette seg i halsen og pulsen til å stige, og jeg bryter ut: «Dette er det drøyeste jeg har lest på lenge. Her står det at det er viktig at vi skal få i oss hormoner, oksygen, fytokjemikalier og enzymer gjennom maten!».

Samboeren kremter og ser på meg med blikket jeg har sett mange ganger før, og han vet at han slipper ikke unna enda et foredrag om hvordan fordøyelsessystemet fungerer.

Saken om raw food–guruen Brian Clement bekrefter en oppfatning jeg har hatt lenge.

Mat som religion, står det i avisen. Det er akkurat det det er.

Riikka Taipale.

Hvetegress alene løser ingen problemerDet er en iboende egenskap i oss mennesker at vi søker etter trygghet og tro samt forklaringer og bekreftelse på våre egne valg. Noen finner det i en religion, andre i vitenskapen. Andre igjen finner det i raw food eller andre trender som gjennomsyrer samfunnet, iblant kortvarige, iblant mer langvarige som blir myter som befester seg.

Men det er ikke bare raw food som får meg til å reagere, men stressnivået og angsten rundt maten i dagens samfunn.

En ting er fysisk helse, en annen er psyken. Vi påvirkes ikke bare av maten vi spiser, men ikke minst av tankene våre rundt maten. Som Brian Clement selv sier, «det hjelper ikke å spise riktig om du ikke har riktig attitude».

Hvilken rolle spiller raw food her, da? Vel, neppe en helt ubetydelig en, på kort sikt.

De fleste av oss har godt av å spise mer grønnsaker.

Men når opplegget på senteret hans består av både endret kost, trening og samtaler med en terapeut, blir det uhyre vanskelig å skille mellom faktorene som faktisk har noe å si for generell velvære.

For én er det maten, for den andre er det terapien som er avgjørende. Hvetegress alene løser ingen problemer.

Variert kosthold

For de fleste av oss er det ikke et stort problem å følge den strenge råkostdietten en stund, men over lang tid, blir det et problem.

Med raw food alene hadde vi neppe utviklet oss som mennesker, og som samfunn, slik vi har gjort

Menneskekroppen, og ikke mist hjernen, har utviklet seg langt i forhold til de fleste organismene, takket være variert kosthold. Med raw food alene hadde vi neppe utviklet oss som mennesker, og som samfunn, slik vi har gjort. En utfordring her er at de færreste av oss har gode nok kunnskaper om veganmat for å kunne sette den daglige kosten sammen slik at vi får i oss tilstrekkelig med proteiner, i tillegg til andre viktige næringsstoffer.

Proteiner er molekyler som finnes overalt i kroppen, ikke bare i musklene. De utgjør blant annet en viktig del av kroppens signalmolekyler, som fungerer som budbærere fra et sted til et annet.

Også alle enzymer er proteiner. Og alle disse proteinene er sammensatt av aminosyrer, mindre molekyler som finnes av 21 ulike slag, og vi trenger alle de ulike variantene for å bygge opp det kroppen trenger.

Noen av disse aminosyrene kalles for essensielle aminosyrer, og ikke uten grunn. Det er fordi kroppen ikke er i stand til å selv lage disse aminosyrene.

Dermed sitter vi igjen med en del byggesteiner som vi er nødt til å få i oss gjennom maten. Og her oppstår problemet.

Planteriket inneholder kun minimale mengder av noen av de essensielle aminosyrene kroppen vår er ute etter. Der kommer animale produkter inn i bildet, da de komplementerer kostholdet vårt.

Hva skjer med proteinene?

Men hva skjer med de proteinene vi spiser?

Etter å ha svelget brødskiven min med ost, havner alt i magesekken. Her møter ostens proteiner magesyren og spesifikke enzymer som sammen kutter opp proteinmolekyler til kortere aminosyrekjeder. Lenger nede i tarmen blir disse kuttet opp videre til enkelte aminosyrer.

Da kan disse byggesteinene sendes videre gjennom blodomløpet til andre steder i kroppen, hvor de brukes til å bygge opp akkurat de proteinene hver enkel celle trenger.

Da er det vel ikke vanskelig å forstå at det er lite fornuftig å påstå at vi må spise en viss type mat for å få i oss enzymer. De «dør» i magen og nydannes andre steder i kroppen uansett. Det samme gjelder hormoner.

Kroppen er fantastisk flink til å bygge opp det den trenger ved hjelp av det materialet vi bryter ned i mage-tarmkanalen.

Alt med måte

Så, du lever nok godt en stund med raw food, men ikke overdriv.

Du prøvde kanskje lavkarbo før det og ble like frelst? Jeg kan bare riste på hodet.

Sverger du til raw food, får du i deg en god del karbohydrater, faktisk

Glukose (karbohydrat) er det eneste energigivende molekylet den fantastiske hjernen vår er i stand til å benytte. Musklene foretrekker karbohydrater for å gjøre jobben sin mest mulig effektivt. Får vi ikke karbohydrater fra maten, må kroppen sette i gang en alternativ og energikrevende prosess for å lage det. Biproduktene av denne prosessen er meget ugunstige stoffer som kroppen må kvitte seg med.

Igjen, alt med måte.

Å redusere forbruk av hvit sukker er nok ønskelig for de fleste. Men hva med andre type karbohydrater? Hva er de egentlig?

Karbohydrater utgjør en gruppe molekyler, alt fra det vi kjenner som sukker til laktose (melkesukker), fra kostfiber til stivelse, som forresten er det viktigste strukturelementet i plantene. Så sverger du til raw food, får du i deg en god del karbohydrater, faktisk.

Grunnleggende ernæringskunnskap

Til slutt benytter jeg anledningen til å sende en liten hilsen til både utdannings— og helseministeren og si at dette samfunnet hadde vært godt tjent med å innføre noen timer i grunnleggende ernæringskunnskap i læreplanen i grunnskolen.

Og nå snakker jeg om undervisning i form av enkel biokjemi, som forklarer hva karbohydrat, protein og fett er, og hva som skjer med dem når vi spiser det vi spiser.

Forstår man det, slipper man gang på gang å bli ført bak lyset av nye dietter og piller som lover deg noe som er for godt til å være sant.

Altfor mange søker hjelp mot sin helseangst hos guruer som synes å ha kyniske næringsinteresser som hovedmotiv for sin virksomhet. Det er underlig at alternativbransjen blomstrer som aldri før i et land som Norge. Når de materielle behovene våre er godt tilfredsstilt, søker vi noe høyere, noe å tro på. Ikke noe galt med det, men jeg håper at det ikke skjer på bekostning av de mest grunnleggende kjemiske prinsipper som holder kroppen din i gang, fra dag til dag, fra år til år.

Og når man snakker om å være på bærtur: Ta deg gjerne en tur i marka. Det er mye blåbær i år. Spis dem gjerne rå så du får i deg en god dose antioksidanter. Og karbohydrater. Og oksygen, altså, ikke av blåbær, men … Og sunt er det.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Dette er saken skribenten reagerte på:

Les også

Den grønne veien til frelse

Interessert i å lese mer om kosthold og helse? Her er et lite utvalg artikler for deg:

Les også

  1. Forskere har avslørt fedme-gen

  2. "Steinaldermaten" er en myte

  3. Sunn fornuft: Mediene vet ikke hva som er best for deg

Oppdatering tirsdag 1. september kl. 15.50:

Etter at denne teksten ble publisert har det kommet reaksjoner på at raw food og veganmat tilsynelatende fremstilles som det samme i innlegget. Til det svarer artikkelforfatteren det følgende: «Jeg ser at man kan tolke det jeg skriver slik at raw food er det samme som veganmat, men det mener jeg altså ikke. Mitt ønske er kun å avlive noen myter som ulike trender (her eksemplifisert med raw food, veganmat, lavkarbo) spiller på.»

Les mer om

  1. Debatt