Debatt

Det er en myte at overgrepsdømte har høy risiko for nye overgrep | Pål Grøndahl

  • Pål Grøndahl, rettspsykolog og forsker
Forvaring må være reservert de groveste overgrepene, skriver Pål Grøndahl.

Jeg kan ikke se poenget med å gi personer med mildere former av overgrep forvaring, særlig når ni av ti statistisk sett ikke forgriper seg på ny.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 24. november ble grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, intervjuet i forbindelse med Dark Room-saken. Saken har både overrasket og satt sinnene i kok. Både på grunn av det store omfanget og ubehagelige opplysninger om ekstreme fantasier og/eller overgrep mot barn, til og med nyfødte.

I intervjuet gir Austegard uttrykk for skarpe meninger i saken. Først sier hun at gjentagelsesfaren for kriminalitet er lav i Norge sammenlignet med andre land, men ikke når det gjelder seksuelle overgrep. Deretter ønsker hun at alle som har begått seksuelle overgrep mot barn bør få forvaring for så å konkludere med liten tro på at personer med pedofil legning kan endre seg via behandling. Dessuten anser hun at denne gruppen «ofte er personer med syke sinn og manglende empati».

Les også

Politiaksjon mot pedofili-nettverk i Bergen

De få ekstreme er ikke regelen

For det første er det feil at gjentagelsesfaren er så høy blant seksuallovbruddsdømte. Internasjonal forskning viser at det er rundt 90 prosent som ikke forgriper seg på ny etter første dom. Vi må likevel ta forbehold om mørketall her.

Men det er en myte at seksuallovbruddsdømte har så høy risiko for nye overgrep. Det er serieovergriperne vi hører oftest om. Derfor slutter vi oss til at det er de få ekstreme tilfellene som er regelen. De som domfelles én gang for så å stoppe med overgrep, hører vi sjelden mer til. Det er rett og slett et mindre knippe overgripere som gjentar sine overgrep to, tre og fire ganger. Det er de som utgjør høyrisikogruppen, og det er blant disse vi må gjøre alt for å stoppe deres virksomhet.

Jeg skjønner ikke formålet med at alle som har forgrepet seg på barn skal ilegges forvaring. Det er mange former for seksuelle overgrep: fra kikking, blotting, og beføling til grove former som repeterte samleier i kombinasjon med vold. Jeg kan ikke se poenget med å gi personer med mildere former av overgrep forvaring, særlig når ni av ti statistisk sett ikke forgriper seg på ny. Forvaring må være reservert de groveste overgrepene.

Omstridt behandling

Austegard har rett i at effekten av behandling av dem som forgriper seg seksuelt mot barn, er meget omstridt. De som kan dokumentere at deres behandling gir langt færre tilbakefall enn de som ikke får slik behandling, vil etter mitt skjønn stå for en sensasjon. Men med det har jeg ikke sagt at all behandling er uvirksom. Samtidig har det ikke latt seg gjøre å dokumentere at slik behandling gir vesentlig lavere risiko for gjentagelse når man slår sammen store studier.

Det blir ikke riktig å si at overgripere ofte har «syke sinn» og mangler empati. Det kan Austegard ikke vite, og det vet ikke jeg heller. Mennesker er forskjellige og overgripere mot barn er forskjellige. De færreste er onde monstre, og det er farlig å rope «Korsfest. Korsfest!»

De jeg håper Austegard sikter til, er en liten gruppe av overgripere som ikke slutter med sine overgrep etter sonet straff og som er utmerket klar over at det de gjør er straffbart og skadelig for barn. De som ikke bryr seg om andres lidelse og smerte. Det er denne lille gruppen av serieovergripere som representerer høy risiko for andre.

Bør ikke nøre opp om myter

Jeg har stor respekt for det Austegard har oppnådd med sin stiftelse. Det har krevet mot, energi og kraft. Samtidig er det viktig at meningene til en profilert person som henne ikke får stå uimotsagt. Vi risikerer å nøre opp om myter og å gi næring til lumre grupper som vil henge ut overgripere på nett med stor risiko for borgervern og vold.

Negative karakteristikker av alle personer med pedofil forstyrrelse kan øke stigmatisering og hindre dem som sliter med sine lyster og fantasier om å få hjelp. Hjelp til å unngå overgrep. Når alt kommer til alt så er det er barnas sikkerhet som er det viktigste her. Uansett.


Les også

  1. Flere Dark Room-siktede er tidligere overgrepsdømt

  2. «Dark Room»-siktet har jobbet i 11 barnehager i Bergen

  3. «Dark Room»-siktet politimann suspenderes fra stillingen sin

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ada Sofie Austegard
  2. Overgrep
  3. Vold
  4. Barn og unge