Debatt

Trump truer Obamas klimapolitiske byggverk | Guri Bang

  • Guri Bang, forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Det er liten tvil om at Trump-administrasjonen og det republikanske flertallet i Kongressen ønsker å reversere de viktigste klimatiltakene som Obama har innført.

USAs nyvalgte president Donald Trump er allerede i gang med å forberede store endringer på klima- og energifeltet, og det ligger an til en radikal omlegging av politikken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Usikkerheten råder etter valget: Hvor langt vil Trump kunne gå i sin omlegging av USAs klima- og energipolitikk?

Noe synes ganske klart. Markedskreftene motvirker Trumps ønske om å gjenreise kullindustriens nøkkelrolle i energimarkedet. Fornybar energi og skifergass er lett tilgjengelig og kan konkurrere på pris, og etterspørselen etter kull synker stadig. Skifergass overtar som hovedkilde for strømproduksjon i stadig flere delstater, og fornybar energi fortsetter å vokse.

Skifter ut klimabyråkrater

Med Obama ute av Det hvite hus, vil imidlertid det sterke politiske presset for å påskynde denne utviklingen mangle. Trump er allerede i gang med å forberede store endringer på klima- og energifeltet, og det ligger an til en radikal omlegging av politikken.

Som ny president vil Trump skifte ut store deler av forvaltningsapparatet i Washington DC: Rundt 4000 byråkrater skal byttes ut.

Kontroversielle kandidater

Ny utenriksminister, energiminister og leder av Environmental Protection Agency (EPA) vil få stor påvirkning på retningen videre for USAs klima- og energipolitikk, og Trump har nominert høyst kontroversielle kandidater i alle tre stillingene.

Utnevningene må godkjennes av Senatet, og det vil sannsynligvis bli en hard debatt. Republikanerne har imidlertid flertall med 52 senatorer av 100, så alle tre blir godkjent så sant ikke noen av republikanerne stemmer imot sin egen president.

Har tidligere støttet Parisavtalen

Ny utenriksminister blir Rex Tillerson, som kommer fra stillingen som toppsjef i Exxon Mobil, verdens største oljeselskap. Tillerson har tidligere erkjent sammenhengen mellom klimagassutslipp og global oppvarming, og har også uttrykt støtte til Parisavtalen.

Det samsvarer ikke med posisjonen Trump hadde i valgkampen. Det er derfor usikkerhet rundt hvordan Tillerson og Trump vil forholde seg til videre deltagelse for USA i avtalen.

Ny energiminister er klimaskeptiker

Ny energiminister blir Rick Perry, som er klimaskeptiker og tidligere har sagt at han ville legge ned hele Energidepartementet. Han har lang erfaring som guvernør i Texas, hvor han både var støttespiller for oljeindustrien og tilrettelegger for energiomstilling. Texas er en av delstatene som har mest ny fornybar energi, og har etablert et fleksibelt energisystem.

  • En miljøorganisasjon har undersøkt verdens statslederes forhold til klimavitenskapen. Trump kan bli den eneste som ikke anerkjenner menneskeskapte klimaendringer.

Den nye lederen av EPA blir Scott Pruitt, tidligere statsadvokat i Oklahoma og motstander av klimatiltakene til Obama-administrasjonen. Clean Power Plan er Obamas viktigste klimatiltak for å få ned utslippene i kraftsektoren ved hjelp av strenge utslippsstandarder som vil gjøre kullkraft ulønnsomt.

Ordlyden kan bli svekket

Under Pruitts EPA-ledelse kan vi forvente at Clean Power Plan blir plukket fra hverandre så langt det lar seg gjøre.

Det kan bli vanskelig å fjerne reguleringene i sin helhet, men Pruitt vil mest sannsynlig gjøre det han kan for å avvikle dem – for eksempel ved å la være å forsvare miljøeffektiviteten i planen dersom den kommer opp til vurdering i høyesterett (noe som er forventet å skje), eller ved å svekke ordlyden i reguleringene dersom retten avgjør at planen skal iverksettes etter at EPA har gjort pålagte justeringer.

Trolig kraftige budsjettkutt

I valgkampen lovet Trump å fjerne EPA i sin helhet. Det kan han neppe realisere, men han vil nok foreslå å kutte kraftig i budsjettene til EPA og dermed begrense ressursene forvaltningen har til å gjennomføre sentrale oppgaver på miljøområdet. Det er sannsynlig at Trump vil få støtte fra et flertall i Kongressen for gjennomføre slike budsjettkutt.

Med en republikansk styrt kongress, med flertall i både Senatet og Huset, blir budsjettprosessen et viktig virkemiddel for å endre klima- og energipolitikken simpelthen ved å begrense tilgjengelige ressurser for at EPA kan gjennomføre sine arbeidsoppgaver. I budsjettprosessen kan Kongressen gjøre vedtak med simpelt flertall, og trusselen om filibuster (blokkeringstaktikk) vil derfor ikke være til stede.

Det er liten tvil om at Trump-administrasjonen og det republikanske flertallet i Kongressen ønsker å reversere de viktigste klimatiltakene som Obama har innført. Gjennom institusjonelle endringer og strategier har det republikansk styrte hvite hus og Kongressen tilsammen mye makt til å gjennomføre slike endringer.


  • Her kan du lese mer om Trump og klima:
Les også

Vil Cola, Google og Kellogg´s bry seg om Trump?

Les også

Klimaministeren mener Trumps klimaskepsis har inspirert verden i kampen mot global oppvarming

Les også

Derfor ligner ikke Trumps nye regjering på noe USA har sett tidligere

Les også

Skjebnetid for klodens klima


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Klima
  2. USA
  3. Energipolitikk
  4. Donald Trump
  5. Global oppvarming

Relevante artikler

  1. VITEN

    Hvilke land følger Trump ut av Paris?

  2. VITEN

    Vil de bry seg om Trumps klima-nei?

  3. VITEN

    Macron: Flytt fra Trump til Frankrike!

  4. VERDEN

    Ny presidentordre: Trump vil ha arbeidsplasser – ikke klimatiltak

  5. VERDEN

    USAs toppsjefer og Erna Solberg bønnfaller Trump: - Ikke trekk deg fra Parisavtalen!

  6. VERDEN

    Trump «torpederer» Washington ved å utpeke ledere som er motstandere av organene de skal lede