Debatt

Gi innvandrere en sjanse til å vise hva de kan! | Siyamak Nemati

  • Siyamak Nemati, butikksjef

Artikkelforfatter og butikksjef Siyamak Nemati og KIWI XL Strømsø senter hadde nylig besøk av statsminister Erna Solberg i forbindelse med at hun ble orientert om prosjektet Internasjonale Drammen. Privat

Min erfaring er at en flerkulturell arbeidsplass gir lojale og langsiktige medarbeidere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


I perspektivmeldingen peker Regjeringen på utfordringen med lav sysselsetting blant innvandrere. Som bedriftsleder med innvandrerbakgrunn vil jeg komme med en oppfordring til andre ledere i næringslivet: Gi innvandrere en sjanse til å vise hva de kan!

I dag anser jeg meg som 100 prosent norsk, men jeg kom selv til Norge som innvandrer. Familien min og jeg var politiske flyktninger fra Iran, og da vi kom til Norge i 1990 var jeg seks år gammel. Foreldrene mine startet egen bedrift og anstrengte seg hardt for å være gode forbilder for mine søsken og meg. Til tider var det tøft, men det skånet de oss barna for.

Ansatte fra 18 ulike nasjoner

I dag driver jeg Norges nest største KIWI-butikk. Vi omsatte for 132 millioner kroner i fjor og har 52 medarbeidere fra 18 ulike nasjoner. Ni av mine medarbeidere har fått fast jobb etter å ha vært i praksis gjennom NAV.

En av dem er Zheny Magno fra Filippinene. Hun hadde søkt jobb i Norge i tre år og fikk ikke engang svar på søknadene hun sendte inn. Etter at hun hadde vært i praksis i tre måneder var vi ikke i tvil om at hun skulle bli tilbudt fast jobb. Kort tid senere ble hun frukt- og grøntansvarlig i butikken og har nå ansvaret for avdelingen som omsetter for 400.000 kroner i uken.

Bruk mindre tid på å lese søknader

Det er med dette som bakgrunn jeg oppfordrer norske bedriftsledere til å tørre å satse mer på mangfold på arbeidsplassen. Bruk mindre tid på å lese søknader. Møt søkeren ansikt til ansikt og gi dem en mulighet til å vise deg hvem de er og hva de kan. Jeg lover deg at du vil lære mye om deg selv og andre mennesker.

Jeg har aldri gitt en person en jobb for å være snill.

Som leder prøver jeg å se potensialet i mennesker, uavhengig av bakgrunn og papirer. I KIWI sier vi at det handler om karakter, ikke karakterer. Hvis en jobbsøker ikke snakker så godt norsk, tar det lengre tid å lære ham eller henne opp. Jeg må investere mer, men denne innsatsen får jeg tilbake ganget med ti. Min erfaring er at en flerkulturell arbeidsplass gir lojale og langsiktige medarbeidere. Mangfold beriker arbeidsmiljøet. Vi har mye å lære av hverandres kulturer.

Ikke særbehandling

Bare så det er sagt, å gi innvandrere en sjanse i arbeidslivet handler ikke om godhet. Jeg har aldri gitt en person en jobb for å være snill. Vi skal ikke særbehandle innvandrere, men det handler om å gi folk en sjanse til å vise hva de kan – uansett hva de heter, hvordan de ser ut eller hvor de kommer fra.

Torsdag i forrige uke besøkte statsminister Erna Solberg butikken vår for å høre om prosjektet Internasjonale Drammen, som KIWI er en del av. Prosjektet har som mål å utvikle et mer inkluderende arbeidsliv, og målet er at bedriftene i Drammen skal ansette 1000 medarbeidere med innvandrerbakgrunn innen 2020.

Arbeid stadig viktigere

Jeg håper slike initiativ blir mer utbredt. Arbeidet er nemlig viktig i dag, men det vil bli enda viktigere i årene som kommer. I dag utgjør innvandrere 13 prosent av befolkningen i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil andelen øke til 24 prosent i 2060.

  • Professor: Det er rett og slett ikke tilfelle at innvandrere tar jobbene fra dem som allerede er i landet

I perspektivmeldingen sier Regjeringen at utdanning og norskopplæring er viktig for integrering. De mener opplæringen i større grad må skje ute på arbeidsplasser og i samarbeid med lokalt næringsliv. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Jobb gir norskkunnskaper

Da mine foreldre kom til Norge fra Iran, lærte de seg norsk gjennom jobben. En arbeidsplass er helt avgjørende for at voksne mennesker med innvandrerbakgrunn skal lære seg språket og integreres.

Men det spiller en minst like stor rolle i å integrere barna deres. Søsknene mine og jeg ble integrert, som barn flest, gjennom å være sammen med andre barn på skolen, i idrettslag og andre organiserte aktiviteter.

Like krav til alle

Men det er dyrt å leve i Norge, og aktiviteter koster penger. Uten jobb er det vanskelig å ha råd til sånt. Et familiemedlem i arbeid har derfor stor påvirkning på integreringen av resten av familien. Jeg ser hvor mye stolthet mine medarbeidere legger i jobben og hva det betyr for dem å forsørge familien sin gjennom arbeid.

Som butikksjef har jeg bevisst vektlagt å ansette medarbeidere med ulik bakgrunn. Men jeg er tydelig på at alle skal snakke norsk på jobb, og at det skal stilles like krav til alle. Det skulle bare mangle.

Uansett hvilken bakgrunn vi har, har vi mye å lære av å omgås folk fra ulike kulturer. God forretningsdrift handler også om å tilpasse oss det samfunnet vi er en del av. Og jeg er stolt av at medarbeiderne på KIWI XL Strømsø senter speiler lokalsamfunnet vårt.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Norge
  2. Integrering
  3. Drammen
  4. Arbeidsliv
  5. Erna Solberg

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn

  2. NORGE

    Spiser bare egne halalprodukter og vil ikke gå i bursdag med både gutter og jenter

  3. DEBATT

    Integrering: mitt syn fra bakken

  4. KARRIERE

    Staten styres av hvite. Nå tar regjeringen selvkritikk for lite mangfold.

  5. DEBATT

    Hvem har ansvaret for hverdagsintegrering?

  6. KRONIKK

    Vi må bli rause nok til å snakke om et «vi», ikke et «oss» og et «dem» i integreringsdebatten.