Debatt

Kort sagt, 15. mars

  • Redaksjonen

En tredje rullebane ved Oslo lufthavn, delt bosted for barn, MGP og taushet, halvering av vold i utelivet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er dagens kortinnlegg.


Det vil ha begrenset effekt for kapasiteten å flytte all frakt og charter fra Oslo lufthavn

I fredagens Aftenposten argumenterer Tor A. Sandli for at frakt- og charterflyvninger bør flyttes fra Oslo lufthavn til Rygge, slik at man unngår behovet for en tredje rullebane ved Oslo lufthavn.

Sandli skriver at landets myndigheter bør «vurdere aktuelle alternativer og andre konseptuelle løsninger». Det arbeidet er i stor grad blitt gjort:

Torp og Rygge hadde i overkant av 3 millioner passasjerer samlet i 2015. Oslo lufthavn har nå en trafikk på rundt 25 millioner passasjerer årlig. Selv en dobling av trafikken på Torp og Rygge ville teoretisk kun utsette behovet for en ny rullebane på Oslo lufthavn med anslagsvis fem år.

I dag utgjør rene fraktflyvninger under 3 prosent av trafikken på Oslo lufthavn. Chartertrafikken utgjør rundt 4 prosent og synker stadig fordi flere og flere reisende benytter seg av ruteflyvninger. Det vil ha begrenset effekt for kapasiteten å flytte all frakt og charter fra Oslo lufthavn.

Det er ikke riktig, som Sandli hevder, at fraktfly ved Oslo lufthavn flyr om natten. Ca. 80 prosent av avgangene er rundt lunsjtider. Det er kun postfly som går om natten – og det er fordi de ønsker det selv.

Om lag 55 prosent av all flyfrakt på Oslo lufthavn går i dag med passasjerfly. Sjømatnæringen, som utgjør en stor del av frakten ved Oslo lufthavn, foretrekker mindre volumer og høy frekvens, fremfor store fly med store volumer. Det gjør det enklere for dem å få fordelt fersk fisk ut i verdensmarkedet på kortest mulig tid.

Selv om næringen skulle benytte store flymaskiner, vil dagens rullebane på Rygge være for kort (2242 meter) til at tunge fraktfly kan ta av med full vekt. På Oslo lufthavn er det kun den lengste rullebanen (3600 meter) som er fullt optimalisert for slike store fraktfly. Om dagens infrastruktur på Rygge skal brukes, må flyene enten være halvfulle for å ta av, eller så må rullebanen forlenges.
Oslo lufthavn er hele Norges lufthavn.

Nettverket av innenlandstrafikk gjør det mulig å knytte flyplasser som Lakselv og Ørsta nærmere verdensmarkedene ved å kombinere fraktkapasitet på passasjerfly og fraktmaskiner – på samme måte som nettverket gjør det mulig for reisende fra hele landet å enkelt komme seg ut i verden.

At Norges geografiske lokasjon som en utpost i verden kompenseres med effektiv nasjonal infrastruktur, er en forutsetning for at norsk eksportnæring kan konkurrere på det globale markedet.

Øyvind Hasaas, lufthavndirektør Avinor Oslo lufthavn


Delt bosted uten kamp om barna

Agnes Andenæs, Odd Arne Tjersland, og Peder Kjøs er ute i Aftenposten 5. mars og hevder at lovendring i forhold til delt bosted er uheldig.

Gir dagens lov full avtalefrihet? Nei. Foreldre kan velge om barnet skal bo fast hos en eller hos begge foreldre.

Bosted hos begge = lik avgjørelsesmyndighet. Bosted hos én = Ulik avgjørelsesmyndighet.

Valget har ingen betydning for botiden foreldrene velger for barna. Ved å velge bosted hos en, reduseres avtalefriheten og samtidig svekkes barnets stemme i senere avgjørelser. Velger man bosted hos begge, opprettholdes avtalefriheten også på sikt. Er foreldrene uenig, må retten bestemme at én skal ha bosted, med andre ord redusert avtalefrihet.

Forskning handler ikke om å finne ut hvilken løsning som passer for alle barn. Det handler om hva som er fornuftig å bygge retningslinjer på. Det utelukker ikke muligheten for individuelle vurderinger. Noen barn ville kanskje ikke ha det bedre om de bodde like mye med far, men betyr det at de ville ha det verre?
Dersom «bustad hos begge» først i lovteksten vil tolkes som foretrukket, må man nødvendigvis gå ut fra at også «bustad hos ein», som i dag, også blir tolket slik.
Som lekmann og far mener jeg fokuset fra psykologer bør ligge på å finne ut hva som fører til konflikter, hvordan løse disse og hjelpe foreldrene med å samarbeide. Ikke på å opprettholde et system som forsterker konflikter.

Terje Goa, far og blogger for Fars kamp mot systemet


Stille, stille. Nesten taust om og fra MGP-artistene

Jeg vil starte med å si at jeg ikke har noe imot årets deltagere i MGP, derimot spennende at nye «artister» får mulighet å vise seg frem, men hvor står NRK når det gjelder å markedsføre disse artistene for resten av det norske folk?

Jeg vil gå så langt som å sammenligne årets finale som like skuffende som VM i skiskyting, totalt skivebom. Oppgaven til NRK burde være å markedsføre disse artistene og gjøre dem kjent for hele det norske folk, og da hjelper det ikke å bare bruke statskanalens egne nettsider. Hvor mange under 25 år bruker egentlig NRK for å sjekke musikknyheter?
I riksdekkende aviser var det heller ikke mye informasjon å hente om årets deltagere, og ser man på antall streaminger av årets låter, så er det heller en laber interesse.

Jan Fredrik Karlsen har sagt i intervjuer etter kritikk fra flere hold at statskanalen faktisk har spilt låtene både på P3 og ikke minst P1. Jeg hadde forstått den taktikken hvis låtene hadde vært tilpasset det publikumet.
Trist at jeg må sammenligne med Sveriges innsats i Melodifestivalen, men når alle finalebidrag i Sverige ligger på Top 20 listen og det før finalen er avgjort, ja da kan jeg ikke la være å fundere på hva er det NRK med Jan Fredrik Karlsen som «MGP general» har misset?
Hadde en general i militæret produsert samme resultat ute på feltet, ja da hadde han blitt stilt for krigsrett og fått avskjed på grått papir uten diskusjon. Man kan tro mottoet til Karlsen har vært «Just for fun» (navnet på gruppen som representerte Norge i 1991). Jeg er dypt skuffet og sier som Johnny Logan, «Hold me Now».

Thomas Heinonen, Stavanger


Halvering av vold i utelivet

Ifølge politiet har det vært en halvering av voldsskader på skjenkesteder i Oslo fra 2012 til 2014. Likevel påstår forskere noe annet.

Tre forskere fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus hevder i Aftenposten at Salutt-prosjektet ikke har ført til mindre utelivsvold i hovedstaden.
Det er en virkelighet som hverken politiet eller bransjen kjenner seg igjen i. Vi stusser over at forskerne har kommet frem til en slik konklusjon.
Uteliv, politi og myndigheter har sterke felles interesser i å forebygge overskjenking, skjenking av mindreårige og vold. Derfor stiftet vi Salutt i 2011.
Deltagerbedriftene sier de har fått økt kunnskap, og de opplever å ha fått en god samarbeidspartner i kommunen. Når politiets tall i tillegg viser at det er blitt mindre fyll og vold i Oslo sentrum, mener vi det er grunn til å si at Salutt fungerer.
Forskerne stiller også spørsmål ved om sanksjonene mot utestedene har vært strenge nok. Blir det mindre fyll og vold hvis bedriftene kjappere fratas skjenkebevillingen? Nei. Politiet har selv uttrykt at mange av voldsepisodene ikke kan knyttes til utestedene.
Utestedene har et stort ansvar for å forebygge overskjenking, og det ansvaret tar de. Bransjen kan derimot ikke lastes for enhver uønsket hendelse som finner sted «på byen». Dialog med bedriftene og kompetanseheving er veien å gå for å redusere fyll og vold.

Nina Solli, regiondirektør i NHO Oslo og Akershus.

  • Grundig journalistikk og arenaer for meningsutveksling er viktigere enn noensinne. Bli abonnent på Aftenposten i dag

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt