Debatt

Kort sagt, 16. mars

  • Redaksjonen

Eggdonasjon, Nasjonalmuseet, Fretex, NIPT-prøve. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eggdonasjon – trenger vi flere barn?

I debatten om eggdonasjon bruker de ulike sidene en rekke argumenter, både biologiske, medisinske og etiske. Det er imidlertid ikke det som dette innlegget skal handle om.

Når en kvinne blir gravid med et egg donert fra en annen kvinne og sæd fra en sædbank, har barnet ikke noen genetisk kontaktflate med sin mor (eller far), men som lederen i Aftenposten den 12. januar så riktig anførte: DNA er ikke vesentlig for foreldrerollen. I mine øyne kan dette barnet sammenlignes med et adoptert barn – så hvorfor ikke heller adoptere et av de mange tusen foreldreløse barna som finnes rundt oss i stedet for å tukle med naturen? Er et barn skapt gjennom eggdonasjon og sædbank mye mere verdt enn de hjemløse barna som allerede finnes?

Klimakrise og miljøpolitikk er sentrale i de fleste større debatter, men synes fraværende i debatten om eggdonasjon. Vår klode er truet av den industrialiserte verdens høye forbruk som fører til økt utslipp av klimagasser fra energiproduksjon, biltrafikk, flytrafikk, skipstrafikk osv. Det er imidlertid ikke bilene og flyene som er problemet, men vi mennesker som i økende grad kjører bil, reiser og flyr, bl.a. i søk etter nye opplevelser. Skal klodens fremtid beskyttes, er noe av det viktigste man kan gjøre derfor å forebygge at jordens befolkning vokser enda mer.

Debatten om eggdonasjon har som bakgrunn at relativt unge kvinner og menn har problemer med å få barn, antall barn pr. kvinne er sterkt fallende i de fleste industrialiserte land. Det kan derfor synes som om naturen nå selv tar de nødvendige grep for at jordens befolkning ikke lenger skal vokse som før. I Kina innså man at dette var nødvendig allerede for mange tiår siden, da man innførte ett barns politikken. Nå følger altså Moder Jord etter. Skal vi virkelig utfordre naturen også på dette området ved å godta eggdonasjon i stor skala?

Satt litt på spissen: Det viktigste miljøtiltak en kvinne kan gjøre i våre dager er faktisk å la være å få barn.

Dag Bratlid, barnelege


Sunn økonomi i Nasjonalmuseet

I motsetning til hva Aftenposten 14. mars gir inntrykk av, er Nasjonalmuseet i en god økonomisk situasjon. Vi har god likviditet, og har over tid hatt høy egenkapital.

I 2016 benyttet museet egenkapital til innkjøp av kunst, da anledningen bød seg til å kjøpe flere eksepsjonelle kunstverk. Vi er spesielt tilfredse med å ha anskaffet et verk av den betydelige kunstneren Ilya Kabakov for 6,4 millioner kroner. Museet har i 2016 kjøpt inn kunst for 17 millioner kroner, det høyeste beløpet noensinne. Museet har over tid bygget opp en reserve med midler som har vært øremerket kunstinnkjøp. Vi benyttet en del av disse midlene til å kjøpe verket av Kabakov.

Nasjonalmuseet er i en krevende periode, med store og spennende oppgaver foran oss. Vi skal opprettholde et tilbud til publikum, samtidig som vi skal forberede innflytting og åpning av det nye museet. Store prosjekter knyttet til konservering, flytting og den nye samlingsutstillingen er eksempler på hvor omfattende dette arbeidet er. Da vi ikke fikk økte bevilgninger over statsbudsjettet for 2016, så vi det hensiktsmessig å disponere en del av egenkapitalen til å finansiere nye store oppgaver.

Økningen i bevilgningen for 2017 er positive signaler fra Kulturdepartementet, og vi håper på en fortsatt positiv utvikling frem mot 2020. Bruk av egenkapital, sammen med tilskudd fra staten, vil være nødvendig for å sikre alle museets oppgaver fremover.

2016 var et av de beste årene i Nasjonalmuseet noensinne, med rekordbesøk og populære utstillinger. Vi ser frem til reisen mot det nye museet – med en sunn økonomi.

Audun Eckhoff, direktør i Nasjonalmuseet


Fretex ber om unnskyldning

I Aftenposten 13. mars fortalte Ellen Marie Jensen Arefjord om en negativ opplevelse hun og hennes nabo hadde med Fretex. I forbindelse med en flytting fikk Fretex tilbud om mange varer, men ønsket bare noen av dem, og kalte det de ikke tok med for søppel. Vi forstår skuffelsen til Ellen Marie og hennes nabo, og vi beklager. Vi vil bruke denne tilbakemeldingen internt og jobbe mer med opplæring, slik at andre ikke erfarer det dere gjorde.

Fretex ønsker å motta alt som kan selges videre og gjenbrukes av noen som trenger det. Når det gjelder tekstiler tar Fretex imot absolutt alt – også det som er ødelagt og slitt. Det gjør vi fordi filler og andre ødelagte tekstiler kan brukes til å lage nye produkter som for eksempel isolasjonsmateriale. Når det gjelder møbler, interiør, leker, sportsutstyr mm, så ber vi om forståelse for at Fretex må gjøre noen vurderinger. Når vi tar imot varer vi ikke får solgt eller gitt bort, pådrar vi oss en kostnad; Vi må betale avfallsselskapene for å håndtere dette, og det er en utgift vi ønsker å unngå. Selv om Fretex på grunn av disse utgiftene ikke kan ta imot alle varer, så er de på ingen måte søppel.

Fretex er til for at mennesker skal få nye muligheter i arbeidslivet og for å bidra til et bedre miljø gjennom gjenbruk og gjenvinning. Årlig får om lag 600 personer arbeid etter å ha deltatt i et jobbprogram hos Fretex, og sammen med givere bidrar vi til viktig gjenbruk og til finansiering av Frelsesarmeens sosiale arbeid. Vi håper du godtar vår unnskyldning og fortsetter å støtte vårt arbeid.

Eivind Madsen, Fretex Øst-Norge AS

Blodprøve minsker risiko for spontanabort
Bruk av blodprøven NIPT reduserer risikoen for spontanabort. Det er derfor vi har godkjent den for begrenset bruk.

I Aftenposten 12. mars skriver Olav Magnus S. Fredheim at jeg har vedtatt at jakten på fostre med trisomier som Downs syndrom skal intensiveres. Det stemmer ikke.

Jeg har sagt ja til den nye blodprøven NIPT fordi den er den beste og mest skånsomme metoden innenfor dagens fosterdiagnostikk. Det skylder vi kvinnene som i dag må gjennom en morkakeprøve eller fostervannsprøve. Disse prøvene medfører nemlig risiko for at den gravide kvinnen skal spontanabortere. Ved å ta i bruk blodprøven NIPT reduserer vi behovet for fostervannsprøver og morkakeprøver og dermed risikoen for spontanabort. Det er dette som har vært det tyngste argumentet for å godkjenne bruk av blodprøven. Det er først og fremst kvinner over 38 år som vil få tilbud om NIPT. Disse kvinnene har da vært gjennom tester som viser høy risiko for trisomier.
Både Helsedirektoratet og Bioteknologirådet har anbefalt bruk av NIPT i den norske helsetjenesten. Helsedirektoratet anbefalte en mer begrenset bruk enn Bioteknologirådet. Det er en slik begrenset bruk jeg nå har godkjent.

Den medisinske utviklingen går fort. Det er viktig og riktig at vi gjør grundige vurderinger av ny teknologi og nye metoder før vi tar dem i bruk. Det har vi gjort med denne prøven. Den begrensede bruken av NIPT vil ikke innebære intensivert jakt på fostre med trisomier. Den vil innebære at færre kvinner spontanaborterer. Derfor er det riktig å ta den i bruk.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

  • Grundig journalistikk og arenaer for meningsutveksling er viktigere enn noensinne. Bli abonnent på Aftenposten i dag

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Eggdonasjon
  3. Nasjonalmuseet
  4. Gjenbruk
  5. Debatt