Debatt

Kort sagt, torsdag 12. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Bærekraftig mat og formuesskatt. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva er bærekraftig mat?

Filosofiprofessor Alejandra Mancilla skriver i Aftenposten 7. august at vi må kaste mindre mat. Det er vi helt enige i. Men vi tror ikke et vegansk kosthold er løsningen for hele verdens befolkning. Frem mot 2050 må vi doble matproduksjonen. Så hva gjør vi da?

Matproduksjon må vi ha. Den må være innenfor planetens tålegrense. Da må vi produsere den maten som utnytter ressursene best, har det minste klimaavtrykket og er ernæringsmessig riktig.

Laks er slik mat og kan enkelt erstatte animalsk protein med større klimaavtrykk. Laks kan spise alger, fiskeslo og insekter, råvarer som ikke mange mennesker ser for seg som en stor del av sitt kosthold.

Har laks det så trangt i merden? Havet har 3,5 prosent salt, volumet av laksen er 2,5 prosent. Uansett, dyrevelferd er ekstremt viktig i alt dyrehold. Det er en forutsetning for god mat. Vi i Cermaq holder nå på å utvikle iFarm, der hver laks skal få sin ID og sin egen helsejournal.

Så skal ikke vi påstå at alt er perfekt. Lakseoppdrett kan og skal bli bedre. Men skal vi mette en voksende befolkning og holde oss innenfor planetens tålegrenser, må mer av maten komme fra havet.

Lise Bergan og Lars Galtung, Bærekraft og kommunikasjon, Cermaq


Aftenposten og formuesskatten

I Aftenposten 9. august er det en artikkel med overskriften «Formuesskatten: Professor gir stryk til Solberg og Witzøe». Artikkelen slutter med: «Motstanderne ser formuesskatten som en ekstra kostnad ved å drive i Norge.

– Det er rett, men både teorien og analyser av tall for norsk næringsliv viser at virkningene på produksjon, sysselsetting og investeringer er svært begrensede (...), sier Møen.»

Problemet er at dette er galt gjengitt av journalisten. Formuesskatten er ikke en ekstra kostnad ved å drive i Norge. Formuesskatten utlignes på dem som tilfredsstiller bostadkravet i Norge. Driver man virksomhet i Norge, men bor i Sveits, betaler man for eksempel formuesskatt i Sveits, men ikke i Norge.

Formuesskatt er for øvrig ikke en særnorsk skatt, hva enn man måtte mene med særnorsk.

Tore Lysdahl, Jar