Debatt

Dieselbilene blir ikke borte om vi innfører nullutslippssoner

  • Lasse Fridstrøm
    Lasse Fridstrøm
    Dr.polit., Transportøkonomisk institutt
Det har liten mening at de enkelte kommunene driver sin egen «klimapolitikk», som i beste fall flytter utslipp til nabokommunene og i verste fall øker dem, skriver debattanten.

Null- og lavutslippssoner er svar på gårsdagens miljøproblem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten skriver 23. oktober om Oslo kommunes ønske om å innføre nullutslippssoner i deler av byen. Tanken er at man på denne måten skal redusere utslippene av CO2 og lokalt helseskadelige partikler og gasser.

Takket være elektrifiseringen av lette kjøretøy og Euro VI-reguleringen for tunge kjøretøy er avgassutslippene av det farligste svevestøvet PM2,5 redusert med 75 prosent siden 1995.

Nitrogenoksid-utslippene i veitrafikken her til lands er i samme periode halvert, til tross for drøyt 60 prosents trafikkvekst, og nedgangen fortsetter i uforminsket tempo. Utslippene av svoveldioksid er redusert med nesten 99 prosent siden 1990.

Fører neppe til mindre CO2-utslipp

Null- og lavutslippssoner er svar på gårsdagens miljøproblem. Enda dårligere fungerer nullutslippssonene som klimatiltak. Dieselbilene blir ikke borte om vi innfører nullutslippssoner.

De bare flytter, med eller uten eieren, til et sted der de ventelig vil bli brukt mer enn før. Ingen deler av Norge har et bedre kollektivtilbud enn indre by i Oslo.

Ingen steder har større knapphet på parkering. Ingen steder ligger bedre til rette for gange og sykling til arbeidsplasser, butikker og underholdningstilbud.

Ingen deler av Norge har et bedre kollektivtilbud enn indre by i Oslo

Det innebærer etter alt å dømme at de dieselbilene som «bor» sentralt i Oslo, kjører gjennomsnittlig kortere og slipper ut mindre avgasser, enn i noen annen del av landet.

Satt på spissen ville den stikk motsatte strategien – å samle flest mulig av landets dieselbiler innenfor Ring 2 eller Ring 3 i Oslo – ha langt større sannsynlighet for å redusere klimagassutslippene.

Forslaget om å innføre tvungen parkeringsavgift ved kommunens kjøpesentre er et annet eksempel på hvor uinformert og uhensiktsmessig den norske klima- og miljøpolitikken kan være.

I stedet for å handle på CC Vest, Storo Storsenter, Bryn senter eller Alna senter ville Oslo-folk kjøre til Sandvika, Ski eller Strømmen Storsenter.

Det fører neppe til mindre CO2-utslipp.

Flytter utslipp til nabokommunene

Klimakutt er en nasjonal forpliktelse. EUs innsatsfordelingsmekanisme pålegger Norge å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent fra 2005 til 2030. I sum for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor har Norge under Parisavtalen forpliktet seg til mellom 50 og 55 prosent kutt i klimagassutslippene fra 1990 til 2030.

Da har det liten mening at de enkelte kommunene driver sin egen «klimapolitikk», som i beste fall flytter utslipp til nabokommunene og i verste fall øker dem. Vi trenger ikke denne stolleken. Den bidrar ikke til å oppfylle landets klimamål.

Det er kanskje på tide at staten kommer på banen med noen føringer for hvilke knep kommunene skal kunne ty til for å pynte på sine «klimaregnskap».


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

Les mer om

  1. Klimautslipp
  2. Samferdsel
  3. CO2
  4. Oslodebatt