Debatt

Det norske systemet for å ta i bruk nye legemidler er modent for endringer

  • Sissel Lønning Andresen
    Sissel Lønning Andresen
    Daglig leder i Pfizer Norge
Når nye og viktige medisiner ikke blir innført i de offentlige sykehusene, blir de bare tilgjengelige på private sykehus. Det vil kunne føre til en todeling av helsevesenet og redusert tillit til vårt felles offentlige helsesystem, skriver debattanten.

Vi trenger en større vilje til å forhandle for å finne løsninger i de sakene som stopper opp.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) skriver i Aftenposten 28. april at det norske helsevesenet ønsker å tilby norske pasienter nye og effektive legemidler raskt. Men det forutsetter også at «legemiddelindustrien tar ansvar og tilbyr fornuftige priser». Det er en påstand jeg er fullstendig enig i.

Nye terapier koster mye å utvikle

I flere tiår har legemiddelindustrien levert store medisinske gjennombrudd i form av vaksiner og på områder som kreft, revmatisme og hjerte- og karsykdommer. Vi ser en tydelig utvikling i løpet av de siste årene og i årene fremover. De medisinske gjennombruddene kommer innenfor sjeldne sykdommer og med mer målrettet og persontilpasset behandling.

Forskningen er minst like krevende som før, men med færre pasienter å dele regningen på, blir prisen pr. behandling nødvendigvis høyere. Som Kjerkol selv påpekte i Debatten på NRK 28. april, står vi nå i en situasjon hvor nye terapier koster mye å utvikle.

Vi vil være ansvarlige og løsningsorienterte, men det kreves to for å danse tango

Dette er utfordrende, både for dem som skal vurdere nye legemidler, og dem som skal passe på budsjettene til våre offentlige sykehus. Derfor må også vi i legemiddelselskapene være villige til å diskutere og forhandle – både om prisrabatter og om andre betingelser som gjør at vi kan bli enige.

Vi ønsker å tilby nye legemidler til en pris som står i riktig forhold til den verdien behandlingen gir til pasientene og samfunnet. Vi vil være ansvarlige og løsningsorienterte, men det kreves to for å danse tango.

Beslutningsforum sier nei

I snart tre år har Pfizer jobbet med å bli enige med norske sykehus om innføringen av en ny behandling for en sjelden hjertesykdom. Tre ganger har Beslutningsforum sagt nei.

I den siste forhandlingsrunden innså vi at prisen som måtte til for å kunne bli enige i Norge, er lavere enn i noe annet land i verden.

Mange land rundt oss har nå innført denne medisinen i offentlige sykehus, mens i Norge er den fortsatt bare tilgjengelig på private sykehus.

Ingen ønsker seg et todelt helsevesen der lommeboken bestemmer om du får den beste behandlingen

Vi har gjentatte ganger forsøkt å komme videre med forhandlinger, men prosessen har stoppet opp. Vi kan ikke forstå denne situasjonen på noen annen måte enn at betalingsviljen for nye legemidler er betydelig lavere i Norge enn i de landene vi bør sammenligne oss med.

Det norske systemet for å ta i bruk nye legemidler er modent for endringer. Dette handler ikke bare om prioriteringer og penger, men også om lange byråkratiske prosesser. Vi trenger en større vilje til å forhandle for å finne løsninger i de sakene som stopper opp.

En økt todeling av helsevesenet

La det være helt klart: Vi har all grunn til å være stolte av vårt norske offentlige helsevesen. Ingen ønsker seg et todelt helsevesen der lommeboken bestemmer om du får den beste behandlingen.

Men når nye og viktige medisiner ikke blir innført i de offentlige sykehusene, blir de bare tilgjengelige på private sykehus. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil det kunne føre til en økt todeling av helsevesenet og redusert tillit til vårt felles offentlige helsesystem.

En ny prioriteringsmelding er bra, men det vi trenger nå, er handlekraft og endringer i systemet som vurderer og innfører nye behandlinger.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Norske pasienter lider og dør mens de venter på medisiner. Det kan vi ikke være bekjent av!

Les mer om

  1. Legemiddelindustrien
  2. Pfizer
  3. Ingvild Kjerkol