Jeg beklager virkelig at Kongen Marina ble det siste stedet Freya besøkte

  • Christian Ytteborg
    Christian Ytteborg
Freya slapper av i en daycruiser på Kongen Marina i Oslo lørdag 13. august. Samme dag ble hun avlivet av Fiskeridirektoratet.

Freya var ikke blodtørstig. Hun solte seg, badet og spiste blåskjell, akkurat som resten av våre gjester den dagen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I vår siviliserte verden har det vært skikk og bruk i svært mange år at den dødsdømte får velge sitt aller siste måltid.

Men siden vi selvfølgelig skiller mellom ønskene til mennesker og dyr, fikk ikke hvalrossen Freya lov til å komponere sin egen meny før hun skulle dø.

Dette passet vi menneskene på. Og de som var satt til å sørge for at hun ikke forsynte seg av representanter fra vår egen art på hennes siste dag i live, var noen unge mennesker på sin første sommerjobb utplassert av oss på Kongen Marina.

Deres jobb denne dagen var å hjelpe Fiskeridirektoratet med å passe på Freya (og mennesker).

Det var fordi denne av og til blodtørstige, rødlistede og tilsynelatende veldig ivrige globetrottende hvalrossen hadde funnet seg en komfortabel og lekker daycruiser å «chille» på i vår marina.

Lett å passe på

Det å passe på Freya var overraskende lett.

Frykten og nysgjerrigheten til menneskene som befant seg i området, ble holdt under kontroll ved hjelp av unge mennesker med walkietalkier. De sa ifra når Freya gikk ut av båten og i vannet, og når hun kom opp av vannet og tilbake om bord i båten.

Det å passe på Freya var overraskende lett

Hvilket betød at mennesker kunne bade når Freya solte seg, og når Freya badet, holdt menneskene seg på land og solte seg.

Det var mer en stemning av «Stor ståhai» enn av «Haisommer» som rådet på Kongen Marina lørdag 13. august. Det var en av årets varmeste og travleste dager på en av de mest trafikkerte marinaene vi har i Norge.

Darwinsk trussel?

Vi som arbeidet her på Freyas siste dag, har tenkt mye tilbake på denne dagen. Det er selvfølgelig godt mulig at Fiskeridirektoratet med direktør Frank Bakke-Jensen (H) i fiskespydspissen oppriktig føler at det de gjorde, var å redde menneskers liv og helse.

Men om det virkelig fantes noen form for darwinsk trussel mot noen representanter fra menneskeheten på denne dagen, så ble den nok bekjempet av et par 16-åringer på sommerjobb, og ikke av Fiskeridirektoratet og Bakke-Jensen.

Det Fiskeridirektoratet og direktøren derimot gjorde, var å bevise at vi mennesker er villige til å ta livet av de mest interessante individene blant andre arter for å beskytte de fra vår egen art som ikke vet sitt eget beste. Og da sikter jeg til dem som ikke klarte å følge myndighetenes oppfordring om å holde trygg avstand til Freya.

Hun ville valgt blåskjell

Jeg beklager virkelig at Kongen Marina ble det siste stedet Freya besøkte, og at hun her ble nektet et siste selvvalgt måltid. Et måltid som for de bekymrede ganske så sikkert heller ville ha bestått av blåskjell enn av duster om hun hadde fått velge selv.

Saken er den at jeg tror ikke at Freya ville ha valgt mennesker som sitt siste måltid selv om vi hadde vært utsolgt for de svært gode blåskjellene våre. Ikke engang om hun hadde visst at det var hennes aller siste måltid. Eller til og med om hun hadde visst hvorfor det var hennes siste måltid: at det var fordi Fiskeridirektoratet med Frank Bakke-Jensen, representanter som er utpekt av mennesker for å passe på at avgjørelser med tanke på liv og død for dyr som henne skulle bli riktige, var de som hadde bestemt at hun skulle dø.

For Freya var ikke sånn, altså blodtørstig. Hun var fargerik og annerledes, og hun solte seg, badet og spiste blåskjell. Hun gjorde stort sett akkurat det samme som resten av våre gjester gjorde den dagen.

Så på vegne av unge mennesker på sin første sommerjobb, voksne og eldre mennesker overalt, samt til og med de litt mindre egnede menneskene, så føles avgjørelsen om å avlive Freya feil.

Og fordi vi må se fremover, for ikke å bli bitre og sure mennesker, så vil vi gjerne få sagt at vi gjerne tar imot flere hvalrosser og lignende på denne marinaen neste gang det kommer en interessant fremmed gjest på besøk i Oslofjorden.