Debatt

Kort sagt, 3. april

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Eksamen. Elsparkesykler. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eksamen uten hjelpemidler?

Eksamen er under press. Utdanningsdirektoratet ser både på muligheten av å fjerne eksamen og på hvordan man kan innføre en ny digital eksamensform.

Fra et realfaglig og teknologisk ståsted ser det ut som det digitale systemet bare er tilpasset tekstbaserte fag, og at det er lite egnet for fag der utregninger, formler og skisser står sentralt. De første utkastene til eksamensoppgaver i matematikk møtte derfor massiv motstand.

Utdanningsdirektoratet satte ned en arbeidsgruppe for å videreutvikle oppgavene. Glimt av arbeidet deres kan vi nå se på Udirbloggen. Det virker som det fortsatt arbeides med en eksamensform som i liten grad bygger opp under den kompetansen som høyere utdanning etterspør.

Et sentralt spørsmål er om en del av eksamen fortsatt skal være uten hjelpemidler.

Her er fagmiljøene og lærerorganisasjonene samstemte i kravet om å bevare dagens ordning. Å kunne arbeide uten hjelpemidler er nødvendig i høyere utdanning og senere i arbeidslivet. Man har ikke forstått utledningen før man selv kan gjennomføre alle trinnene og bruke dem som utgangspunkt for eget arbeid.

Når Utdanningsdirektoratet videreutvikler et utdanningsprogram kalt studiespesialisering, skulle man tro det var interessert i en dialog med høyere utdanning om behov og arbeidsdeling. Skal elever være studieforberedt i realfag, må de beherske faglige arbeidsmetoder og ha et solid teorigrunnlag.

En slik dialog kan ikke hovedsakelig være med pedagogiske og didaktiske miljøer som har sitt fokus mot skolen. Dialogen må i større grad involvere fagmiljøene som faktisk har ansvaret for og erfaringen med den faglige utdanningen på universiteter og høyskoler.

Antonella Zanna Munthe-Kaas, Geir Dahl, Einar Rønquist, og Ingvald Erfjord,
Instituttledere for matematiske fag ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Agder


Elsparkesykler på fortauet

Jeg leser i mediene om dagen at det diskuteres om elsparkesykler skal ha totalforbud for å ferdes på fortauet. Aftenposten mener på lederplass at barn i alderen 12–15 bør få lov til å kjøre på fortauet.

Trafikkpolitiet er redd for at dersom barn helt ned i 12 -årsalderen skal kjøre i sykkelfeltet, kan det oppstå farlige ulykker i kontakt med andre, for eksempel biler. Jeg forstår denne bekymringen. Og jeg mener derfor at aldersgrensen for å ferdes på elsparkesykler bør heves til 16 år, og at disse må kjøre i sykkelfeltet.

Barn under 16 år kan sykle på vanlig sykkel, stå på skateboard, gå, løpe og så videre. De myke trafikantene bør få ferdes i trygghet på fortauet, synes jeg.

Anne Kjølstad, Oslo

En av våre viktigste oppgaver

Det gjør inntrykk å lese sakene om unge som sliter med psykiske lidelser. Aftenpostens Joacim Lund spør hvor langt vi er villige til å gå for å dempe presset på psykiatrien. Vi er villige til å gå langt.
Vi vil stoppe nedbyggingen av sengeplasser i psykisk helsevern og har innført et nytt krav om å øke aktiviteten for døgnbehandling. Nå går startskuddet for arbeidet med en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Med øremerkede midler skal vi styrke både de kommunale tjenestene og sikre økt kapasitet og kvalitet i spesialisthelsetjenesten. Hjelpen skal bli mer tilgjengelig og nærmere folk. Og ikke minst: Vi skal iverksette tiltak som kan bidra til å styrke den psykiske helsen i befolkningen, spesielt for barn og unge.
Vi har allerede tatt grep for å bedre tilbudet innen psykisk helse. Vi øker sykehusenes grunnfinansiering med 350 millioner kroner i 2022 og har satt av 350 millioner kroner bl.a. for å styrke lavterskeltilbud i kommunene. Vi har bedt sykehusene legge til rette for vurderingssamtaler til barn og unge som blir henvist til psykisk helsevern. I dag får rundt 20 prosent avslag via brev. Sånn kan det ikke være.
Vi følger nøye med på effektene av pandemien. Bildet er ikke entydig svart. FHIs vurdering er at pandemien ikke i vesentlig grad har påvirket forekomsten av psykiske lidelser. Det er tross alt bra, selv om vi har en viktig jobb foran oss.

Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsminister (Ap)


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Eksamen
  3. Utdanning
  4. Elsparkesykler