Debatt

Kort sagt, onsdag 29. mai

  • Debattredaksjonen

Skog som klimaverktøy, riving av Y-blokken, tilfriskning av ME, krimtatarer og prinsessedebatten. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ny klima-/naturkonflikt er på gang

Aftenpostens journalist Ole Mathismoen varsler ny konflikt mellom klima og natur (Aftenposten 23. mai). Nå gjelder det bruk av skog som klimaverktøy, slik FNs Klimapanel har foreslått. Etter flere mislykkede tekniske «løsninger» tvinges også Norge nå til å bruke naturens løsninger. Da varsles konflikt, begrunnet med at de fleste truede arter lever i skog og trues av hugst.

At de fleste av disse lever i løvskoger hvor det aldri hugges og reelt sett ikke trues av annet enn naturens egen dynamikk og klimaendringer, nevnes ikke. Det nevnes heller ikke at skog hugges på bare ca. en tredjedel av skogarealet og at alle artene også finnes på de resterende to tredjedeler av skogarealet.

Men, heller ikke der det hugges trues artene, men ivaretas gjennom miljøregistreringssystemet (MiS), slik forskrifter og miljøsertifisering krever. I tillegg vernes mye skog. Mathismoen synes imidlertid fornøyd med at skogene våre i dag binder mye karbon, men synes ikke å vite at både skogtilvekst og stående volum har henholdsvis to- og tredoblet seg det siste hundreåret etter at man begynte med flathugst og skogplanting. Hva ønsker man egentlig å oppnå?

Mathias Sellæg, tidligere rådmann og fylkesskogsjef


Flere fakta om rivesøknad for Y-blokken

Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Askim opplyser i debattinnlegg 24. mai om fakta hva gjelder rivesøknad for Y-blokken. Dette som svar på Halvor Hegtuns kommentar i Aftenposten 21. mai.
Fakta er pr. definisjon saksforhold som ikke logisk kan motsies. Det er rom for flere fakta enn Njaa Askim opplyser om.

Fakta er at Y-blokken ikke må rives, selv om den statlige reguleringsplanen åpner for dette. Politikere kan endre mening. Fakta er også at den statlige planprosessen er påpekt som mangelfull av Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund og flere. Plan- og bygningsetaten skriver i sin «delvise rivetillatelse» at det er en betydelig svakhet ved det statlige plangrunnlaget at det ikke er gjort vurderinger av alternative løsninger siden juli 2011, der bevaring av Y-blokken kombineres med for eksempel ombygging eller påbygging.

Mellom linjene ligger en tydelig kritikk av prosessen Statsbygg og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har kjørt for et nytt regjeringskvartal. Jeg håper Statsbygg tar situasjonen på alvor, blant annet ved å fremvise en mindre selektiv faktaformidling for fremtiden.

Caroline Støvring, sivilarkitekt MNAL


ME: Friskes historier er evidens

Recovery Norge har til nå publisert historiene til rundt 50 mennesker som har erfart å bli friske av blant annet kronisk utmattelsessyndrom (ME) gjennom endring av tanke- og adferdsmønstre på RecoveryNorge.org.
Ola Didrik Saugstad, pårørende til en ME-syk, underkjenner 21. mai våre historier som dokumentasjon for at slike metoder kan gjøre frisk. Han tar feil. Pasienthistorier er også evidens. Når de mange, slående, kan observeres øyeblikk for øyeblikk, er forenlige med fysiologisk kunnskap og er nært knyttet i tid til en intervensjon, kan de bli overbevisende.
Det stemmer at randomiserte kontrollerte studier gir sterkeste evidens i medisinen, og våre historier støttes også av slike studier.

Tilfriskningshistorier kan ikke si hvor sannsynlig det er at metodene gjør frisk hos et gjennomsnitt av pasienter, men de er evidens for at det ikke er umulig.

Thomas Overvik, styremedlem, tidligere alvorlig ME-syk, Anette Veisten Lie, styremedlem, tidligere ME-syk og pårørende til alvorlig ME-syk og
Henrik Vogt, leder Recovery Norge


Litt for mange krimtatarer i Aftenposten

I Aftenposten 19. mai skriver Moskva-korrespondent Per Kristian Aale at 750.000 tatarer ble forvist fra Krim i mai 1944. Ved det tyske angrepet i 1941 utgjorde tatarene vel 200.000 personer. At disse er blitt 550.000 flere tre år senere er uforståelig. Den hemmelige NKVD-rapporten fra 1947 som ble offentlig etter Sovjetunionens oppløsning, angir at 228.000 personer ble deportert fra Krim i mai 1944. Av disse skal 191.000 ha vært tatarer. Rapporten oppgir også at 32.107 døde frem til 1949, men mange av disse kan ha vært krimtyskere. Aales beskrivelse av situasjonen for de 260.000 tatarene under russisk styre nå, synes å være på omtrent samme presisjonsnivå.

Astor Reigstad


Prinsessen er med på å skape et mer lukket samfunn

Henrik Thune lager en falsk dikotomi og en vilkårlig sammenligning når han i Aftenposten 22. mai skriver at det er bedre at prinsesse Märtha «bryter normer» enn at hun klipper snorer og deltar i overklassefester. Lite treffsikkert, hun gjør alt fremdeles. Det er også uredelig, for hvis man er uenig med Thune, later man til å mene at snorklipping og fester er bedre enn å bryte normer. Dårlig gjort, Thune.
Han kommer også med en påstand om at prinsessen er med på «å åpne opp Norge og gjøre samfunnet romsligere og mer aksepterende».

Man kan snu på det. Prinsessen er med på det motsatte. Hun sanksjonerer åpen debatt og kritikk rundt virksomheten sin. Hun avlyser pressekonferanser. Hun irettesetter journalister. Hennes kommersielle virksomhet skjer i lukkede grupper med betalende deltagere hvor tilslutning og tro er et premiss for utbytte. Og det skjer i tråd med feltets forutsetning for terapeutisk suksess: Deltagerne må møte med et åpent sinn. Men å være åpen her, fordrer at man legger vekk kritisk sans, tvisyn og lignende egenskaper ansett som goder i søken etter økt erkjennelse og forståelse. Det lukker seg.

Thunes åpne, romslige og aksepterende Norge er sikkert et Norge som åpner seg mot det alternative. Men det alternative feltets bud om å stille med et åpent sinn er kun en bisarr forulemping av det frie mennesket: Åpenheten skal lokke deg til å lukke deg rundt utvalgte sannheter.

Per Marius Weidner Olsen, Husøysund


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Regjeringskvartalet
  3. Naturvern
  4. Klima
  5. ME
  6. Skog
  7. Krim

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. oktober