Veiutbygging blir mindre lønnsomt post-korona | Ole A. Hagen

Bare én dag i uken på hjemmekontor kan spare samfunnet for milliarder.

Koronaepidemien gjør at alle norske veiprosjekter må beregnes på nytt. Det er bred enighet om at vi står overfor et varig trendskifte i hvordan vi arbeider: Mindre pendling og færre flyreiser erstattes av økt bruk av hjemmekontor og digitale møter.

Veier er noe av det Norge investerer mest i, og sannheten er at de fleste veiprosjekter har en solid negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Få prosjekter lønner seg

Statens vegvesen har laget en liste på 120 veiprosjekter i sitt innspill til nasjonal transportplan for 2022–2033. De har en samlet kostnad på 600 milliarder kroner og en trafikantnytte (spart reisetid og økning i antall reisende) på 206 milliarder kroner, ifølge innspillet til Samferdselsdepartementet.

De fleste av disse prosjektene var med andre ord kraftig ulønnsomme allerede i oktober 2019, da beregningene ble oversendt Samferdselsdepartementet. Litt forenklet er det bare veiprosjekter i områder med stor trafikk som lønner seg å gjennomføre. Dette er fordi disse gir en betydelig tidsbesparelse, på grunn av kortere veistrekning eller fjerning av kø rundt store byer.

Svært mange pendler

Vi bygger veiene likevel, fordi det er en grunnfestet oppfatning i Norge om at hele landet skal tas i bruk. Nå er det mye som tyder på at vi kan ta hele landet i bruk uten at det skal koste like mye.

Det er i dag mer enn en tredjedel av alle nordmenn som bor i én kommune og jobber i en annen. Ifølge SSB var det 960.000 pendlere etter denne definisjonen og 1,7 millioner som i fjerde kvartal 2019 jobbet i samme kommune som de bor i.

Vi vet at også det å jobbe og bo i samme kommune kan gi opphav til transportbehov. I Oslo og Akershus hadde Ruter 356 millioner påstigende passasjerer i 2019, og de fleste reiser oppstår i rushtiden, altså på grunn av pendling.

Fra mars i år har trafikken vært dramatisk lavere på grunn av reiserestriksjoner og pålegg om å jobbe hjemmefra hvis man kan. I denne perioden har mange lært seg å sette pris på å jobbe hjemmefra og slippe flyreiser til møter og konferanser med varierende nytte.

Mange like effektive hjemme

Også arbeidsgivere ser nytten av hjemmekontor: Istedenfor å tilby en nomadetilværelse i et kontorlandskap med varierende kvalitet kan man la de ansatte jobbe hjemmefra, og samtidig spare penger på å redusere antall kontorplasser.

Dette gir alle fleksibilitet og har vist seg å være mer effektivt for oss. Vi får koblet flere mennesker sammen og bryter med det klassiske hierarkiet i en bedrift. «Jeg tror dette er fremtidens arbeidsplass,» sa Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor, til NRK 3. juni 2020.

En undersøkelse Transportøkonomisk institutt (TØI) gjorde i mars, viste at nær halvparten av alle yrkesaktive brukte hjemmekontor på grunn av koronaviruset. 47 prosent av disse sa de var like effektive eller mer effektive hjemme, enn på sin vanlige arbeidsplass. Hva betyr det for trafikken hvis vi jobber mer hjemmefra?

Farvel til køer

La oss for enkelthetens skyld si at vi i gjennomsnitt reiser én dag mindre på jobb i uken, og at alle pendlet før koronapandemien. Det gir en reduksjon på mer enn 20 prosent i kapasitetsbehovet hos kollektivtransporten i rushtiden og en tilsvarende reduksjon i trafikken på veiene. Dette vil gi milliarder i innsparinger hos fylkeskommunene, som betaler nesten halvparten av den kollektive pendlingen.

Men det vil også gi titalls, kanskje hundretalls, milliarder av kroner i besparelser til unødvendige veiprosjekter. Der det nå er kø i rushtiden, vil køen antagelig forsvinne den dagen vi igjen kan sitte ved siden av hverandre på buss og tog. Mange utbyggingsprosjekter i byområdene vil kunne komme i et annet lys post-korona. Vi vet ikke sikkert, men det er vel verd å regne på det på nytt.

Det gigantiske prosjektet Ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim har allerede en meget lav nytte nord for Bergen. Argumentene om at vi trenger disse prosjektene for å binde sammen bo- og arbeidsregioner, kommer i et annet lys med et økt antall personer på hjemmekontor. Det er kanskje ikke så viktig å spare 20 minutter på å kunne kjøre over en veldig dyr bro hvis du uansett bare skal gjøre det én eller to ganger i uken?

Må regne nøye

Da er en forbedret fergeløsning billigere og mer fleksibel for samfunnet. Felles for «fergeavløsningsprosjektene» langs E39 er at de skal føre til en tre- og firedobling av trafikken sammenlignet med i dag. Men hvor troverdig er denne økningen post-korona?

Lavere trafikkprognoser vil gjøre alle nye veiprosjekter mindre lønnsomme. Hvordan dette slår ut, må man regne nøye på i hvert enkelt prosjekt. I de prosjektene der godstransporten har en mer dominerende rolle, vil nytten holde seg bedre.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter