113 fungerer
Det er et dårlig forslag å avvikle det medisinske nødnummeret 113.
Norge har gjennom flere år hatt nødnummer 112 som besvares av politiet. Etter 22. juli-kommisjonens rapport er Helsedirektoratet sikker på at politiet arbeider hardt for å gjøre tjenesten bak dette nummeret bedre.
Norge har i tillegg et eget særskilt nødnummer til helsetjenesten: 113. De som ringer dette nummeret, kommer alltid direkte til en akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), døgnbemannet med minst to kvalifiserte, spesialutdannede helseoperatører.
All forskning og statistikk viser at dette nummeret fungerer godt. Folk kjenner til nummeret, det har få feiloppringninger, de som ringer er i akutt helsenød og nummeret besvares raskest av samtlige nødnumre. Internasjonal forskning viser at Norge ligger i front med hensyn til overlevelse og helsetilbud til store pasientgrupper som hver dag får helsehjelp gjennom nødnummer 113, eksempelvis hjertestans, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Å håndtere en akuttmedisinsk situasjon, enten det er et lite barn som har sluttet å puste, en alvorlig bilulykke eller en plutselig hjertestans, er krevende. Tidsfaktoren er kritisk, og det står om sekunder for både liv og fremtidig funksjonsevne. Derfor har helsetjenesten satt strenge krav til kompetanse hos helsepersonellet som betjener 113, og responstider for utrykning. For at helsetjenesten skal gi rask og livreddende hjelp når det haster som mest, er det avgjørende at anrop fra mennesker i nød håndteres av sykepleiere eller personell med annen relevant helsefaglig utdanning — og helst uten mellomledd som gir unødig forsinkelse.
Helsetjenesten har brukt tiår på å bygge opp den organisasjonen og kompetansen som i dag gir livreddende råd til dem som ringer 113. Eventuelle endringer i nødmeldetjenesten må ivareta kompetansen og muligheten for publikum for direkte kontakt med helsepersonell. Vi er enig i at ett nummer vil være enkelt for publikum å forholde seg til. Samtidig vet vi at vi med enkle grep kan øke kjennskapen til de tre nødnumrene til nær hundre prosent.
Virtuell operasjonssentral
For tiden bygger vi ut et nytt nødnett i Norge. Ny teknologi vil gi nødetatene muligheter for bedre samarbeid og kommunikasjon i skarpe situasjoner, og tett samarbeid i roligere faser. Det nye nødnettet gir en felles kommunikasjonsplattform for de tre nødetatene når det er behov for det. Åpne samtalerom i det nye nødnettet kan gi en felles virtuell operasjonssentral. Helsetjenesten har flere pågående teknologiprosjekter for å koble sammen nødsentralene virtuelt. Dette setter sentralene i stand til å arbeide med det samme oppdraget eller avlaste hverandre ved stor pågang, samtidig som de tre etatene kan samhandle effektivt. Denne teknologien er felles med både politi og brann. Tydelige planer for samhandling og mye øving vil deretter kunne gi oss felles virtuelle operasjonssentraler som kan lede store katastrofer på en profesjonell måte.
Klare kommandolinjer
- juli-kommisjonens grundige rapport gir mye god læring både for politi og helse og peker på viktige spørsmål. Det er vårt ansvar å komme opp med de riktige svarene. Å ødelegge et velfungerende medisinsk nødmeldesystem synes ikke å være et godt svar.
I kriser og katastrofer er klar rolleforståelse, klare kommandolinjer, rask informasjonstilgang, tolkning og beslutningstagning avgjørende for en godt koordinert innsats. Helsedirektoratet anbefaler derfor at de tre nødetatene helse, brann og politi gis i oppdrag å se på systemer og rutiner for informasjonsdeling og samvirke mellom nødetatenes operasjonssentraler.
