Debatt

Hvorfor tillater justisdepartementet at UDI og UNE fatter så mange ulovlige asylvedtak? | Arne Viste

  • Arne Viste
    Daglig leder, Plog AS

Arne Viste er tidligere blitt dømt for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold i Norge. Her viser folk sin støtte til Viste. Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Asylsøkere blir returnert til forfølgelse, tortur og død. Slike ulovlige asylavslag får likevel ingen negative konsekvenser for saksbehandlerne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Asylsøkernes rettssikkerhet er under sterk kritikk. I asylsaker er det alltid mye tvil og gråsoner. En forsvarlig saksbehandling forutsetter at gråsoner anses som sikkerhetsmarginer. Mange politikere anser gråsonene som et handlingsrom som skal utforskes og utnyttes. Problemet oppstår når dette tankegodset smitter over på utlendingsforvaltningen.

Konsekvensen er et høyt antall ulovlige asylavslag. Asylsøkere blir returnert til forfølgelse, tortur og død. Slike ulovlige asylavslag får likevel ingen negative konsekvenser for saksbehandlerne som feilvurderte gråsonene. Det gis ikke engang en advarsel.

Ulovlige asylavslag

Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i asylsaker valgte i 2006-2013 ut 71 asylavslag til rettslig prøving og fikk medhold i 50 av disse. NOAS domstolsprosjekt ble etablert i 2015 og har gitt asylsøkeren medhold i 26 av 45 avgjorte saker.

I UNEs årsrapport for 2018 fremkommer det at Utlendingsnemnda (UNE) har fått rettskraftige dommer om sine ulovlige asylavslag 38 ganger i 2015, 25 ganger i 2016, 20 ganger i 2017 og 29 ganger i 2018. Det ytes ikke fri rettshjelp i asylsaker, og de færreste får prøvd sin sak for retten. Det totale antallet ulovlige asylavslag er derfor større enn disse tallene tilsier.

I mediene kan vi derfor gjentatte ganger lese om returer til krig, forfølgelse, tortur og død.

Krav om forsvarlig saksbehandling

I Utlendingsdirektoratets (UDI) hovedinstruks nevnes ikke rettssikkerhet, men i tildelingsbrevet til UDI finner vi et krav om «forsvarlig saksbehandling». Likevel er alle de ulovlige asylavslagene bevis på at saksbehandlingen ikke er forsvarlig.

Justisdepartementet følger opp UDI med følgende målsettinger:

  1. Få asylsøkere uten beskyttelsesbehov.
  2. Rask retur av personer uten lovlig opphold.
  3. Få personer med opphold med feil identitet eller på feil grunnlag.

Vi ser at målsettingene ikke styrker forsvarligheten av saksbehandlingen, men svekker den.

Skal ivareta rettssikkerhet

UNE er ankeinstans for UDI. I virksomhetsinstruksen til UNE heter det «UNE skal bidra til å ivareta rettssikkerheten på utlendingsfeltet og skape tillit til at vedtakene som fattes er i tråd med internasjonale konvensjoner og norsk regelverk». I tildelingsbrevet til UNE finner vi også et lite lyspunkt: «UNE skal bidra til en … rettssikker … utlendingsforvaltning som brukerne har tillit til.» Likevel er det store antallet ulovlige asylavslag bevis på at rettssikkerheten ikke er ivaretatt.

Justisdepartementet følger opp UNE med følgende målsettinger:

  1. Få asylsøkere uten beskyttelsesbehov.
  2. Rask retur av personer uten lovlig opphold.
  3. Få personer med opphold med feil identitet eller på feil grunnlag.
  4. Personer med oppholdssak får avklart sin sak raskt

Vi ser at målsettingene ikke styrker rettssikkerheten, men svekker den.

I årsrapporten 2018 konkluderer UNE som følger: «Det er ikke avdekket vesentlige avvik i UNEs drift i 2018.» Det store antallet med 55 UNE-avslag som ble dømt ulovlige av domstolene, hvorav 29 var rettskraftige, anses altså ikke som et vesentlig kvalitetsavvik av UNE selv. For asylsøkeren handler det ofte om liv og død.

I mer enn 90 prosent av sakene som UNE behandler, tar de seg ikke tid til å møte asylsøkeren. UNE leser bare papirene i asylsaken og omgjøringsbegjæringen og trekker så sin konklusjon.

Straffesaker mot asylsøkere

I en rekke tilfeller fører UNEs ulovlige vedtak til en påfølgende straffesak mot asylsøkeren. Dette kan gjelde brudd på innreiseforbud, brudd på utreiseplikt, arbeid uten tillatelse og andre forhold.

Høyesterett har i sin dom HR-2019-2400-A desember 2019 bestemt at gyldigheten av asylavslag må prøves av domstolene i straffesaker som er betinget av asylavslaget: «Domstolene måtte derfor foreta en prejudisiell prøving av gyldigheten av vedtaket. Prøvingen bør være den samme som i en sivil sak, og den må være like grundig som for de øvrige straffbarhetsvilkårene.»

Påtalemyndigheten har en objektiv rolle. For å ta ut tiltale må den være overbevist om straffskyld, ellers må straffeforfølgningen stanses.

Tradisjonelt har likevel påtalemyndigheten lagt UNEs vedtak ukritisk til grunn i straffesaker. Men i et ferskt brev fra riksadvokaten innføres følgende krav «Påtalemyndigheten må alltid vurdere hjemmelsgrunnlaget og lovanvendelsen for forvaltningsvedtaket». Og videre: «Før påtaleavgjørelse må påtaleansvarlig sørge for at man har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningsområdet til å gjøre en forsvarlig vurdering

Skaper generell mistillit

Det store antallet ulovlige asylavslag skaper ikke bare generell mistillit til utlendingsforvaltningen, men medfører også økte kostnader for domstolene og påtalemyndigheten.

Er justisdepartementet fornøyd med dagens situasjon?

Hva er justisdepartementets begrunnelse for å tillate at UDI og UNE fatter så mange ulovlige asylvedtak?

  1. Les også

    Etter fem års migrantkrise er grekerne på Lesbos lei. – Nå får noen andre overta.

  2. Les også

    UDI: Norge er ikke klar for ny asylsøkerbølge

  3. Les også

    Frp fremmer ti forslag i Stortinget – vil unngå ny asyl- og flyktningstrøm

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. Asylsøkere
  3. Justisdepartementet
  4. Utlendingsnemnda (UNE)

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 20. mai

  2. DEBATT

    Juksemakere skal tas. Men det perspektivet farger skjønnsutøvelsen.

  3. DEBATT

    Erstatningssøksmål mot egne ansatte er feil medisin for barnevernet

  4. POLITIKK

    Kvinne utsendt til Iran og pisket. Staten dømt for brudd på torturbestemmelsen. – Meget alvorlig

  5. DEBATT

    Om Assange utleveres til USA, vil overgrepet mot ham få historiske dimensjoner

  6. POLITIKK

    Frp-topp insisterer på å kalle IS-siktet kvinne «terrorist»