Hvorfor tillater justisdepartementet at UDI og UNE fatter så mange ulovlige asylvedtak? | Arne Viste
Asylsøkere blir returnert til forfølgelse, tortur og død. Slike ulovlige asylavslag får likevel ingen negative konsekvenser for saksbehandlerne.
Asylsøkernes rettssikkerhet er under sterk kritikk. I asylsaker er det alltid mye tvil og gråsoner. En forsvarlig saksbehandling forutsetter at gråsoner anses som sikkerhetsmarginer. Mange politikere anser gråsonene som et handlingsrom som skal utforskes og utnyttes. Problemet oppstår når dette tankegodset smitter over på utlendingsforvaltningen.
Konsekvensen er et høyt antall ulovlige asylavslag. Asylsøkere blir returnert til forfølgelse, tortur og død. Slike ulovlige asylavslag får likevel ingen negative konsekvenser for saksbehandlerne som feilvurderte gråsonene. Det gis ikke engang en advarsel.
Ulovlige asylavslag
Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i asylsaker valgte i 2006-2013 ut 71 asylavslag til rettslig prøving og fikk medhold i 50 av disse. NOAS domstolsprosjekt ble etablert i 2015 og har gitt asylsøkeren medhold i 26 av 45 avgjorte saker.
I UNEs årsrapport for 2018 fremkommer det at Utlendingsnemnda (UNE) har fått rettskraftige dommer om sine ulovlige asylavslag 38 ganger i 2015, 25 ganger i 2016, 20 ganger i 2017 og 29 ganger i 2018. Det ytes ikke fri rettshjelp i asylsaker, og de færreste får prøvd sin sak for retten. Det totale antallet ulovlige asylavslag er derfor større enn disse tallene tilsier.
I mediene kan vi derfor gjentatte ganger lese om returer til krig, forfølgelse, tortur og død.
Krav om forsvarlig saksbehandling
I Utlendingsdirektoratets (UDI) hovedinstruks nevnes ikke rettssikkerhet, men i tildelingsbrevet til UDI finner vi et krav om «forsvarlig saksbehandling». Likevel er alle de ulovlige asylavslagene bevis på at saksbehandlingen ikke er forsvarlig.
Justisdepartementet følger opp UDI med følgende målsettinger:
- Få asylsøkere uten beskyttelsesbehov.
- Rask retur av personer uten lovlig opphold.
- Få personer med opphold med feil identitet eller på feil grunnlag.
Vi ser at målsettingene ikke styrker forsvarligheten av saksbehandlingen, men svekker den.
Skal ivareta rettssikkerhet
UNE er ankeinstans for UDI. I virksomhetsinstruksen til UNE heter det «UNE skal bidra til å ivareta rettssikkerheten på utlendingsfeltet og skape tillit til at vedtakene som fattes er i tråd med internasjonale konvensjoner og norsk regelverk». I tildelingsbrevet til UNE finner vi også et lite lyspunkt: «UNE skal bidra til en … rettssikker … utlendingsforvaltning som brukerne har tillit til.» Likevel er det store antallet ulovlige asylavslag bevis på at rettssikkerheten ikke er ivaretatt.
Justisdepartementet følger opp UNE med følgende målsettinger:
- Få asylsøkere uten beskyttelsesbehov.
- Rask retur av personer uten lovlig opphold.
- Få personer med opphold med feil identitet eller på feil grunnlag.
- Personer med oppholdssak får avklart sin sak raskt
Vi ser at målsettingene ikke styrker rettssikkerheten, men svekker den.
I årsrapporten 2018 konkluderer UNE som følger: «Det er ikke avdekket vesentlige avvik i UNEs drift i 2018.» Det store antallet med 55 UNE-avslag som ble dømt ulovlige av domstolene, hvorav 29 var rettskraftige, anses altså ikke som et vesentlig kvalitetsavvik av UNE selv. For asylsøkeren handler det ofte om liv og død.
I mer enn 90 prosent av sakene som UNE behandler, tar de seg ikke tid til å møte asylsøkeren. UNE leser bare papirene i asylsaken og omgjøringsbegjæringen og trekker så sin konklusjon.
Straffesaker mot asylsøkere
I en rekke tilfeller fører UNEs ulovlige vedtak til en påfølgende straffesak mot asylsøkeren. Dette kan gjelde brudd på innreiseforbud, brudd på utreiseplikt, arbeid uten tillatelse og andre forhold.
Høyesterett har i sin dom HR-2019-2400-A desember 2019 bestemt at gyldigheten av asylavslag må prøves av domstolene i straffesaker som er betinget av asylavslaget: «Domstolene måtte derfor foreta en prejudisiell prøving av gyldigheten av vedtaket. Prøvingen bør være den samme som i en sivil sak, og den må være like grundig som for de øvrige straffbarhetsvilkårene.»
Påtalemyndigheten har en objektiv rolle. For å ta ut tiltale må den være overbevist om straffskyld, ellers må straffeforfølgningen stanses.
Tradisjonelt har likevel påtalemyndigheten lagt UNEs vedtak ukritisk til grunn i straffesaker. Men i et ferskt brev fra riksadvokaten innføres følgende krav «Påtalemyndigheten må alltid vurdere hjemmelsgrunnlaget og lovanvendelsen for forvaltningsvedtaket». Og videre: «Før påtaleavgjørelse må påtaleansvarlig sørge for at man har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningsområdet til å gjøre en forsvarlig vurdering.»
Skaper generell mistillit
Det store antallet ulovlige asylavslag skaper ikke bare generell mistillit til utlendingsforvaltningen, men medfører også økte kostnader for domstolene og påtalemyndigheten.
Er justisdepartementet fornøyd med dagens situasjon?
Hva er justisdepartementets begrunnelse for å tillate at UDI og UNE fatter så mange ulovlige asylvedtak?
