Debatt

Kort sagt, torsdag 12. mars

  • Debattredaksjonen

Salg av statlig eid skog. Nettleie. Språksensur. Nato og Tyrkia. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunne ikke allmennheten få ha sine skogarealer i fred?

Aftenposten hadde 28. februar en artikkel om Statskogs salg av skogeiendommer.

Statskogs eiendommer er skogområder som sikrer allmennheten tilgang til rimelig jakt. Lokale jegerforeninger leier ofte disse skogene, og de er særlig viktige for ungdom.

Nedsalget av Statskog, vedtatt i 2010, skulle gjelde mindre og spredte teiger, såkalt arronderingssalg. I 2016 økte Stortinget salget med 150.000 daa. For å oppfylle dette må Statskog nå selge skogteiger på 10.000–30.000 daa. Til sammenligning er den gjennomsnittlig norske skogeiendommen på ca. 550 daa.

Hvorfor vedtok Stortinget dette? Statskog driver et rasjonelt skogbruk, så det var ikke slike hensyn. Trengte staten penger?

Hensikten var en bevisst overføring av felles goder til private. Kjøperne er vesentlig pengesterke folk som kjøper skog for å sikre seg jaktrettigheter. Statskog eier ca. 6 prosent av skogarealet i Norge. Resten eies stort sett av private. Kunne ikke allmennheten få ha sine 6 prosent i fred?

Statskogs hemmeligholdelse av kjøperne virket mot sin hensikt og har gitt økt fokus.

Trond Indrebø, forstkandidat


Surr om nettleie

Andreas Thorsheim og Edgeir Aksnes har i Aftenposten et innlegg om Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) høringsutkast til endringer i nettleien. Innlegget inneholder flere faktafeil og påstander fra løse luften som jeg synes det er riktig å kommentere.

Artikkelforfatterne skremmer med at vi kan få ulike modeller for nettleie rundt om i landet med NVEs forslag. Vel, det har vi også i dag. Landsdelene er forskjellige, og det finnes sterke argumenter mot å innføre en modell for nettleie som skal detaljbestemmes fra sentralt hold. Vi har i høringen likevel bedt om innspill på om det er ønskelig med bare én modell for hele landet.

Artikkelforfatterne viser videre til en analyse som skaper inntrykk av at folk flest får økt nettleie med NVEs forslag. Analysen ble like godt skrevet før NVE hadde lagt frem sitt forslag til endringer og er basert på feil tall. Formålet med NVEs forslag er tvert imot å bidra til at nettkostnadene for samfunnet over tid holdes så lave som mulig.

Dette illustrerer at artikkelforfatterne og NVE har forskjellige utgangspunkt. NVEs utgangspunkt er at det norske samfunnet i årene fremover står overfor store omstillinger til mer elektrifisering og lavere utslipp av klimagasser. I rapporten Klimakur, som nylig ble lagt frem, er elektrifisering et helt sentralt klimatiltak.

Vi kommer da til å bruke mye strøm samtidig (effekt), blant annet til hurtiglading av biler, busser, lastebiler og ferger. Økt effektbruk vil sette strømnettet vårt under press. For å spare oss selv for unødige nettinvesteringer, og dermed unødige felles kostnader, bør vi etablere en struktur i nettleien som motiverer oss alle til å bruke strømnettet effektivt. Omstillingen til et lavutslippssamfunn blir krevende nok som det er, om vi ikke i tillegg skal påføre oss selv unødige ekstraregninger.

I dag er ikke nettleien skrudd sammen for å bidra i denne retningen. Dagens nettleie gir ikke en rimelig fordeling av kostnadene mellom folk, og den gir ikke folk et økonomisk motiv til å holde felleskostnadene lave. Dagens nettleie kan nok være gunstig for enkelte forretningsmodeller, men er ikke gunstig for samfunnet som helhet. NVEs oppgave er å tenke på hele samfunnet.

Mange har oppfatninger om hvordan nettleien skal innrettes. Det er legitimt for kommersielle aktører å argumentere for modeller som er gunstige for deres virksomhet. Vi ønsker deres innspill velkommen i høringsrunden som nå pågår.

Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør


Språksensur og fakta

I et innlegg i Aftenposten 3. mars påstår Ola E. Bø at jeg tar feil når jeg i mitt innlegg i Aftenposten 23. februar skriver at også andre aviser i Schibsted-gruppen sensurerer innsendte leserinnlegg. Han skriver: «Hadde han (Waage) tatt seg bryet med å undersøka desse avisenes uttalte politikk, ville han fått grei beskjed om at både Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og VG les korrektur og legg vekt på å hegna om det personlige uttrykket.»

Her er det nok Bø som tar feil – igjen. Flere av de eksempler på sensur som jeg viser til i mitt innlegg 23. februar, refererer seg faktisk til Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Da jeg klaget på sensuren til Bergens Tidende, fikk jeg opplyst at de rettet innsendte innlegg til den språknorm som avisen benytter redaksjonelt, og det er nok tilfelle også med andre Schibsted-aviser.

Det viktigste for Bokmålsforbundet er imidlertid å få frem vårt budskap, nemlig å fremme moderat bokmål og å bekjempe tvangsnynorsk.

Arve Waage, viseformann i Bokmålsforbundet, pensjonert advokat


Må Nato støtte tyrkisk krig?

Tyrkias president Erdogan bryt krigsforbodet i FN-pakta. Og Nato-sjef Jens Stoltenberg støttar tyrkisk okkupasjon av delar av Syria. Vi som mislikar dette, bør sjå på den vedtatte Nato-strategien.

Nato fylte 50 år i 1999. Da vedtok statssjefane eit nytt strategisk konsept. Dei tok seg «rett» til å føre krig kor som helst i verda. Dei innrømte at dette kan bli vanskeleg:
«Å innlede og videreføre operasjoner utenfor de alliertes territorium, hvor det kan være liten eller ingen støtte fra vertsnasjonen, vil innebære spesielle logistiske utfordringer. (…) Dette vil innbefatte evnen til å forsterke ethvert utsatt område og å etablere et flernasjonalt nærvær når og hvor dette måtte være nødvendig.» (Pkt 59 i vedtaket.)

I 1940–45 var Norge «vertsnasjon» for tyske soldatar. No er Syria «vertsnasjon» og bombar tyrkiske militærkolonnar. På Nato-språk er dette «spesielle logistiske utfordringer». Tyrkia forsvarar «utsatt område» i nabolandet.

President Erdogan er på trygg Nato-grunn når han krev alliert støtte mot «vertsnasjonen».

Korfor snakkar ikkje Nato-tilhengjarar i regjering og storting om dette?

Erling Folkvord, medlem i Rødt

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Jakt
  3. Statskog
  4. Skog
  5. NVE
  6. Strøm
  7. Nato

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august