Debatt

Derfor er det ikke riktig som arbeidsministeren påstår | Unni Bjelland

  • Unni Bjelland
    Seniorskattejurist (p)

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ledet forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon i juli 2018. Fra v. Mette Nord (Fagforbundet) og Peggy Hessen Følsvik LO. Vidar Ruud/NTB scanpix

Offentlig ansatte som er født mellom 1944 og 1953, taper på å stå i jobb lenger enn til de er 67 år.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) påstår at offentlig ansatte født mellom 1944 og 1953 ikke taper i samlet pensjon (folketrygd og offentlig tjenestepensjon) over livsløpet, ved å arbeide etter 67 års alder. Dette er ikke riktig. Å jobbe videre etter 67 år fører til et tap av tjenestepensjon, mens rettighetene i folketrygden er uforandret.

I sitt brev til arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget 10. desember 2018, skriver arbeidsministeren at «Årskullene 1944–1953 får altså om lag samme nivå på samlet pensjon som de ville fått uten pensjonsreformen. De får kun en annen sammensetning av samlet pensjon». Her feilinformerer arbeidsministeren. En person som er født i 1944 og arbeider til fylte 73 år mister hele tjenestepensjonen, mens en som arbeider til fylte 70 år mister om lag halvparten. Et medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK) i 30, 40 eller 50 år får ingen positiv økonomisk effekt på pensjonistens samlede pensjon over livsløpet.

Fra årlig ytelse til beholdning

For å forstå at arbeidsministeren tar feil, må man vite hvordan folketrygden fungerer. Fra 2011 ble rettighetene i folketrygden gjort om fra å være et løfte om en bestemt årlig ytelse fra fylte 67 år, til å være et løfte om en bestemt beholdning. Det ble innført fleksibelt uttak mellom 62 og 75 års alder. Det betyr at den enkelte selv bestemmer uttakstidspunktet. Det ble samtidig innført levealdersjustering av pensjonene. Både det fleksible uttakssystemet og levealdersjusteringen ivaretas ved hjelp av en serie forholdstall beregnet av Nav for hvert enkelt årskull. Alle årskullene (1944–1953) må arbeide litt lenger for å nå et forholdstall på 1,000 og dermed rett til fulle ytelser etter reglene som gjaldt før 2011. Årskullet født i 1944, må arbeide en måned lenger, til de er 67 år og 1 måned.

Unni Bjelland er pensjonert seniorskattejurist. Privat

Et eksempel

Et eksempel er at en person født i 1944 har en opptjent alderspensjon i folketrygden på kr 25.000 per måned, eller kr 300.000 per år (før levealdersjustering).

Hvis personen starter uttaket av folketrygden ved fylte 67 år og 1 måned, vil vedkommende få et forholdstall på 1,000, og den løpende ytelsen blir dermed den samme som før pensjonsreformen, altså kr 25.000. Forventet levealder som er innbakt i forholdstallene for 1944-kullet er 85 år. Denne personen har da en beholdning i folketrygden hos Nav på kr 5.400.000 beregnet over livsløpet frem til fylte 85 år, altså i 18 år.
Hvis personen i stedet venter med å ta ut folketrygden til fylte 73 år, skal den opptjente pensjonsretten på kr 25 000 deles med forholdstallet 0,668. Det gir en månedlig utbetaling på kr 37 425 eller kr 450.000 per år i 12 år. Beholdningen og den forventede summen av pensjonsutbetalinger fra folketrygden er fremdeles på kr 5.400.000.

Folketrygden kompenserer ikke

Fleksibel folketrygd er bygget på prinsippet om at de forventede ytelsene skal bli de samme uansett valg av uttaksalder. Folketrygden vil derfor ikke kompensere for tapet av rettigheter i tjenestepensjonen som offentlig ansatte i dag påføres, hvis de velger å jobbe videre etter at de har nådd forholdstall 1,000.

Det er feil når arbeidsministeren sier at samlet pensjon bare får en annen sammensetning, skriver innleggsforfatteren. Vidar Ruud/NTB scanpix

Tjenestepensjon samordnet med fleksibel folketrygd

Levealdersjustering og de samme forholdstallene er også innført for offentlig tjenestepensjon fra 2011. Men det er en vesentlig forskjell på hvordan fleksibel folketrygd og offentlig tjenestepensjon beregnes. Ved utsatt uttak fra offentlig pensjonskasse får den ansatte uansett ikke igjen pensjonen for tiden før uttaket, og SPK sparer et tilsvarende beløp.

Dersom uttaket starter ved 67 år og 1 måned, forutsettes det at personen i eksempelet på dette tidspunktet har en netto tjenestepensjon på kr 8000 per måned, eller kr 96.000 per år. Over livsløpet betyr dette en samlet pensjon på kr 7.128.000 (kr 5.400.000 + kr 1.728.000).
Men dersom personen slutter i det offentlige ved 73 års alder har han kr 5.400.000 i samlet pensjon over livsløpet. All tjenestepensjon har gått tapt, og vedkommende må ta til takke med sin beholdning i folketrygden som fortsatt bare er på kr 5.400.000.

Det er feil når arbeidsministeren sier at samlet pensjon bare får en annen sammensetning. Tapet i tjenestepensjonen blir ikke kompensert av folketrygden.

Regelverket må endres

Etter regelverket som ble foreslått av Senterpartiet i Representantforslag 46 L (2018–2019) vil personen få en riktig beregnet tjenestepensjon på kr 1.152.000 (kr 96 000 x 12 år) og en samlet pensjon over livsløpet på kr 6.552.000 (kr 5.400.000 + kr 1.152.000) når vedkommende slutter i arbeid ved 73 år.
Dette vil være den logiske oppfølgingen av avtalen det var enighet om i tariffoppgjøret i 2009. Først etter en slik lovendring vil personen få om lag samme nivå på samlet pensjon som vedkommende ville fått uten pensjonsreformen, slik arbeidsministeren skriver om i sitt brev til arbeids- og sosialkomiteen den 10. desember 2018.

Derfor er ikke arbeidsministerens påstander riktig. Regelverket må endres fra og med 2011, og beslaglagte pensjoner utbetales.

Les mer om

  1. Pensjon
  2. Arbeidsliv
  3. Anniken Hauglie
  4. Nav

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ingen kan tape pensjon på å jobbe til 70 år

  2. KARRIERE

    Er det sant at det ikke er smart å gå av idet man fyller 67 år?

  3. DEBATT

    Myndighetene har valgt et regelverk som motvirker arbeidslinjen

  4. DEBATT

    Kritiserer arbeidsministeren for «urimelige» pensjonsregler: Tapet kan være over en million kroner

  5. DEBATT

    Regelverket for offentlig tjenestepensjon er modent for pensjon

  6. DEBATT

    Regjeringen taler med to tunger om pensjon