Debatt

Kort sagt, fredag 18. oktober

  • Debattredaksjonen

Droner og broinspeksjon. Vindkraft og utryddelse av arter. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Uviten om broer

I Viten-spalten i Aftenposten 17.10 prøver Yonas Zewdu Ayele ved Høgskolen i Østfold å gjøre sine forsøk med bruk av droner relevant ved å svartmale dagens opplegg med broinspeksjoner.

Det er direkte galt at broene ikke blir inspisert. Samtlige planlagte broinspeksjoner i Norge som Statens vegvesen har ansvar for, ble gjennomført og registrert i fjor. Vi er i rute med årets omfattende inspeksjonsregime, over 14.000 inspeksjoner i alt.

Veivesenet har i flere år brukt droner, både i inspeksjon av broer og for å få oversikt over skredfare i terrenget. Men inspektøren må likevel inn i brokasser for å sjekke rust, under jernbanens kjørelinjer for å sjekke lager, og han banker løs på betong. Droner er et nyttig hjelpemiddel, men kan ikke gjøre dette.

Flere bedrifter har fått tilgang til vårt broforvaltningssystem med skadebilder og tilhørende skadebeskrivelser for å forsøke å lage intelligente algoritmer for å gjenkjenne skader. Vi har ennå ikke sett en drone og et dataverktøy som kan erstatte en broinspektør. Det tar tid å gå gjennom store mengder data fra en dronefotografering. Den erfarne inspektøren jobber langt raskere ute i felt.

Ayeles retorikk om å undersøke broene før det går galt er misforstått. Ingen veibroer har falt ned på flere tiår i Norge som følge av mangel på inspeksjon eller materialsvikt. Derimot har en del broer blitt alvorlig skadet som følge av brå ytre påkjenninger, som Skjeggestadbrua. Broen var i utmerket stand, men ble ødelagt av et kvikkleireskred. Ingen droneinspeksjon kunne forutse det.

Avdelingsdirektør Børre Stensvold, Statens vegvesen


For lett, Hansson

Det er ingen stor sak å være mot vindkraft og annen utbygging i urørt natur når man sidestiller all bygging med arters utrydding, slik Rasmus Hansson (MDG) gjør i Aftenposten 17. oktober. «Den som tror vi må redde klimaet på naturens bekostning, har skjønt lite», oppsummerer Hansson.

All bygging i urørt natur er ikke et ja eller nei til artenes overlevelse, slik Hansson forsøker å konstruere. Det Hansson må ta stilling til er følgende: Ville han akseptere bygging av vindkraft i uberørt natur om det 1) bidrar til å redusere klimakrisen og 2) om det samtidig ikke fører til at truede arter svekkes ytterligere? Det er her dilemmaet ligger.

Det er nettopp dette spørsmålet NVEs rammeplan for vindkraft forsøker å svare på. I planen, som kom ut i april i år, peker de ut 13 områder i Norge som mulige vindkraftområder. Da har de i samarbeid med Miljødirektoratet hensyntatt og utelukket områder med truede arter, viktige samiske interesser, viktige friluftsinteresser. Ikke all utbygging bidrar til artsutryddelse.

Hansson, som alle andre i dette landet, bor i en bolig som står på tidligere urørt natur. Han kjører tog på tidligere urørt natur og sykler kanskje på asfalterte veier som tidligere var gjengrodde stier. Noe utbygging går greit. 98 prosent av Norges areal er ikke utbygd. 17 prosent av de aller vakreste og flotteste områdene er vernet, også for vindkraft.

Thor Egil Braadland, samfunnsgeograf og SV-medlem

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Tyrkia
  3. Vindkraft
  4. Rasmus Hansson