Bevaring er ikke jåleri | Hanna Geiran

  • Hanna Geiran
Y-blokken kan gjenbrukes, bygges om og bli et tilskudd til et nytt regjeringskvartal, mener riksantikvar Hanna Geiran.

Ikke alt av modernismens arkitektur er verdt å ta vare på. Men Y-blokken er i en klasse for seg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kjetil Rolness skriver i Aftenposten den 20. juli at bevaring av Y-blokken er en diskusjon for eliten, hvem nå enn den består av. Han tar grundig feil.
Bevaring er ikke jåleri.

Rolness går i den samme fellen som mange før ham. Bygg som ikke er gamle nok, lever farlig.

Riksantikvar Hanna Geiran

Bevaring og gjenbruk gir historisk forankring, i tillegg til menneskevennlige og gode bymiljøer. Jeg ser ikke at Rolness tar til orde for å rive Birkelunden på Grünerløkka, Østbanehallen eller Kirkeristen i Oslo. Disse var planlagt revet. Heldigvis er de blitt gamle nok og lever ikke lenger farlig.

Etter andre verdenskrig gikk man i demonstrasjonstog for å rive Bryggen i Bergen. Det gamle ruklet sto i veien for utvikling og fremskritt. I 1979 kom Bryggen inn på UNESCOs verdensarvliste. Bryggen utgjør i dag både en viktig del av Bergens identitet og ikke minst et viktig inntektsgrunnlag gjennom turisme.

Bryggen i Bergen

Byrom for alle

Riksantikvaren vil at kulturminner skal få en bruk som passer dagens behov. Vi er opptatt av gode byrom som kan oppleves av alle. Derfor kom vi i 2016 med et forslag om å rive Y-blokkens nordre fløy, som ligger over Ring 1 og som skygger for Deichmanske bibliotek.

Forslaget ville ha møtt sikkerhetskravene til området, og vi ville fått tilbakeført plassen foran Deichmanske bibliotek som en park. Resultatet ville vært et flott byrom til glede for Oslos befolkning og tilreisende.

Slik kan Y-blokken og dens omgivelser se ut dersom nordre fløy rives.

Pablo Picasso skapte Y-blokkens fondvegg, Fiskerne, sammen med den norske kunstneren Carl Nesjar. Den offentlige utsmykningen er en integrert del av arkitekturen.

Sluttresultatet dannet skole og ble det første av flere lignende oppdrag for Picasso.

Arkitektenes hus i Barcelona var et av utsmykningsoppdragene i betong som fulgte. Denne bygningen er nylig blitt satt i stand, til glede for hele Barcelona. I Oslo går det mot riving. Det mener jeg er en stor feil. Jeg vil påstå at vi har revet mye som vi har angret på i ettertid.

Y-blokken med Picasso og Nesjars verk Fiskerne.

Folk er opptatt av bevaring

Bevaring opptar mange. Langt flere enn en håndfull arkitekter, som Rolness harselerer med. Og jeg har tallene.

Foreninger som arbeider for bevaring av alt fra fartøy eller biler, til gamle hus eller håndverkstradisjoner, er mange. 230.000 nordmenn er med i en kulturminnevernforening. Norge har 600 aktive historielag.

I en spørreundersøkelse svarer hele 80 prosent av befolkningen at kulturminner er viktig eller meget viktig for dem.

Oppslutningen om Y-blokken er voksende. Mange engasjerer seg, fra Oslo-borgere flest til Fortidsminneforeningen. De er ikke humørløse, de aller fleste av dem er ikke arkitekter, og de argumenterer ikke med høyttravende språk.

Men de sier at de ønsker at Y-blokken fremdeles skal være en del av Oslos bybilde. Det gjør de med god grunn. Ikke alt av modernismens arkitektur er verdt å ta vare på. Men Y-blokken er i en klasse for seg. Blir den borte, har vi mistet en av våre mest spennende bygninger fra etterkrigstiden.

Jeg vil til slutt minne Rolness om at Einar Gerhardsen syntes den gamle stortingsbygningen var stygg og moden for riving. Dette fikk han ikke gehør for. Heldigvis, vil nok et stort flertall av oss mene i dag.

  • Les også:
  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.