Debatt

Kort sagt, tirsdag 28. april

  • Debattredaksjonen

Oljefondets nye leder. Sørenga sjøbad. Væresteder for rusavhengige. Barna i Moria-leiren. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kapitalforvaltning er rå kapitalisme

Aftenpostens Christina Pletten antyder at jeg i et innlegg i DN mener det er misunnelse som driver dem som mener at Nicolai Tangen bør trekke seg. Det er feil. Jeg forsøkte å få frem at det er en motsetning mellom norske verdier om små inntektsforskjeller og den virkelighet som møter sjefen for oljefondet i det daglige virket. Det er ikke kritikkverdig å ha et slikt verdigrunnlag, men det kolliderer med det erkekapitalistiske systemet som forvaltningen av våre oljepenger bygger på.

Kapitalforvaltning er rå kapitalisme. Det er altså ikke bare Tangen, men de målene vi som nasjon har lagt til grunn for forvaltningen av oljefondet – maksimal avkastning på kapitalen, som kolliderer med vår egalitære kultur.
Oljefondet har utviklet seg til å bli en stor aktør i internasjonale kapitalmarkeder, fra starten i 1996 til dagens vel 10.000 milliarder kroner. Jeg satt i bankens hovedstyre da størrelsen på fondet passerte 5000 milliarder i 2013. I dag eier fondet 1,5 prosent av alle verdens selskaper. Det krever selvsagt en helt annen organisasjon og leder enn da Knut Kjær ble ansatt i 1998.
Det gjelder også for bankens ledelse.

Gøril Bjerkan, siviløkonom


Vi må samarbeide for å holde Sørenga sjøbad åpent i sommer

Sørenga sjøbad er en perle. Glade folk fra hele byen valfarter ut på trebryggene for å ta et bad, slå av en prat, trene, lese eller sole seg.

Varmen de siste dagene har gitt en forsmak på den spesielle sommeren vi har i vente. Sommeren hvor nesten alle som bor i Oslo, kommer til å være i Oslo, hele tiden.

Presset på våre felles uterom kommer til å bli stort. Veldig mange har ikke balkonger, terrasser eller hager, usedvanlig mange vil søke seg ut, vil ønske seg et bad.

Da må vi klare å overholde smittevernreglene.

Denne sommeren kan ikke den store tilstrømningen komme overraskende på politikere eller naboer. Nå må vi planlegge for å møte sommeren godt forberedt med gjennomtenkte løsninger.

Vi trenger stødige vektere på plass. Vi trenger klare retningslinjer om hvor mange og hvor tett vi kan være. Ikke minst trenger vi en felles erkjennelse av at vi må rullere hvis alle skal få mulighet til et svalt bad.
I sommer er vi nødt til å samarbeide om å holde avstand, slik at vi kan holde sjøbadet åpent. Klarer vi det, kan alle nyte sjøbadet på Sørenga.

Marianne Hagen, nabo til sjøbadet


Væresteder for rusavhengige

Driftsstyreleder Farhiya Wacdan, FAU-leder Amira Zantouti og rektor Janne Thon Rehn ved Vahl skole skriver i Aftenposten 22. april at det ikke bør kunne etableres et prøveprosjekt med et avgrenset «friområde» for den åpne russcenen på Elgsletta. Forslaget om Elgsletta kommer fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk ved Arild Knutsen. Ikke Oslo kommune.

I fjor høst behandlet bystyret et privat forslag fra Julianne Ferskaug (V) og Aina Stenersen (Frp) om å finne og utrede områder passende til et værested for rusavhengige i Oslo, etter modell fra Nåleparken i Aarhus. Det bystyret vedtok, er at det utredes fordeler og ulemper ved et slikt utendørs skjermet værested, ikke lokalisering. Velferdsetaten har fått i oppdrag å foreta en slik utredning, men utredningen vil ikke ta stilling til hvor et slikt værested eventuelt bør ligge. Dersom bystyret eventuelt vedtar etableringen av et skjermet værested, kan jeg si allerede nå at det bør gjøres uten at det går ut over barn og unges nærområder. Det tror jeg flertallet i bystyret er enig i.

Det er en rekke hensyn som må vurderes, knyttet til om man skal etablere et såkalt friområde. Det er derfor Velferdsetaten har hentet synspunkter fra forskere og fagmiljø, bruker- og pårørendeorganisasjoner, politiet, næringsliv og beboere. Jeg mener det er viktig at vi får kunnskapen på bordet. Derfor ser jeg frem til Velferdsetatens utredning.

Omar Samy Gamal, byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold (SV)


Galt om Menneskerettskonvensjonen

I Aftenposten 25. april uttaler Europarådets nylig avgåtte generalsekretær Thorbjørn Jagland det følgende om å hente barn fra Mora-leiren i Hellas: «Det blir lettere å komme frem til en felles holdning hvis man anvender Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).» Han sier videre: «at forholdene er like ille i andre deler av verden kan ikke hindre oss i å oppfylle Den europeiske menneskerettskonvensjon på europeisk jord.»

I avisen samme dag skriver Jagland og Bondevik, Godal og Vollebæk i et debattinnlegg: «Den europeiske menneskerettsdomstolen har i en dom slått fast at det ikke er anledning til å sende folk fra europeiske land tilbake til leirene i Hellas. Dermed har domstolen slått fast at forholdene i de greske leirene ikke samsvarer med Menneskerettighetskonvensjonen.»
EMK er et juridisk dokument. Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) tilsier at Norge og andre land tilsluttet EMK ikke uten videre kan returnere personer til Moria-lignende forhold. Men det er galt å påstå at Norge har en plikt etter EMK som nærmest kunne stadfestes av EMD, til å hente personer ut fra Moria.

Jagland har som tidligere generalsekretær for Europarådet, der EMK inngår, et særlig ansvar for presise uttalelser om konvensjonen. Respekten for den viktige konvensjonen er slitt. Det blir verre når den tidligere topplederen i Europarådet bruker den politisk og sleivete.

Ole Gjems-Onstad, professor, Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sørenga
  3. Narkotikapolitikk
  4. Nicolai Tangen

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 30. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 29. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober