Mer rekruttskole i skolen? Et rungende tja!

Samfunn med mennesker som er gode til å ta kommandoer uten å stille spørsmål, er langt unna det vi ønsker oss.

Det har pågått en debatt i Aftenposten om hvorvidt norsk skole trenger mer autoritære metoder. Det er å pøse på med enda mer av det som ikke virker, skriver spesialpedagog Andreas Arnø 30. november.

Autoritet er ikke noe man kan kreve å få fra andre – det er noe andre gir. Som en gave eller konsekvens. Autoritet er som tillit. Det kan ikke implementeres, det må fortjenes.

Hvorfor blir noen lærere lyttet til og andre ikke? Kan autoritet læres, eller er det medfødt?

Elever skal tenke selv

Vi setter vår lit til at det kan læres, trenes opp, øves på. Men forutsetningen er at man starter med seg selv og sin egen rolle i læringsfellesskapet. Dette gjelder både i skolen og i Forsvaret: Ingen styringsteknikker, distinksjoner eller metoder kan gjøre opp for manglende trygghet eller autoritet.

Både i skolen og på rekruttskolen er det mangfold. På rekruttskolen er hensikten å gjøre mangfoldet om til et velsmurt maskineri. I skolen er hensikten å bruke mangfoldet til å bygge et demokrati der alle tenker selv og jobber sammen.

Begge steder forutsetter drill, disiplin og mestring, og på begge steder må autoritet fortjenes. Hverken befal eller lærere får autoritet bare gjennom å kreve det eller gjennom styring og disiplinæraktiviteter. Autoritet i skolen kommer i stor grad fra at elevmedvirkning blir tatt på alvor, og at elever blir sett av lærere som også selv blir sett og anerkjent.

Rekruttene skal innordne seg

Disiplin og voksenstyring er like viktig og kjærkomment i noen settinger som de er uheldige i andre. I TV-programmet «Kompani Lauritzen» er disiplin og styring virkemidler brukt på «elever» som allerede er motiverte og interesserte.

De har meldt seg på en TV-produksjon og vet at de blir «sett» hele tiden. I så måte har fenrik Geir Aker gode betingelser. Situasjoner på liv og død er i seg selv disiplinerende.

Rekruttene skal vokse, mestre og lære, men først og fremst skal de lære å innordne seg et regime der deres verdi primært er knyttet til laget, til troppen, kompaniet, systemet, til krigsmaskinen.

Hvis ikke soldaten tar ordre, fungerer hen ikke som et tannhjul i maskinen hvor laget ikke er sterkere enn det svakeste leddet.

Ikke tannhjul i et maskineri

I skolen er eleven på mange måter alene. Selv om mange jobber godt med fellesskapende didaktikk der mangfold blir sett som en styrke, er opplæringsløpet i stor grad tilpasset individet.

Dette gir seg særlig uttrykk i skolens kvaliseringsoppdrag: Eksamen er individuell, det samme er konkurransen inn mot yrkesliv og høyere utdanning.

Samtidig skal ikke elevene først og fremst hjelpes/disiplineres til å bli tannhjul i et maskineri – de skal få muligheten til å vokse og mestre, både individuelt og sammen med andre.

Målet med skolen er å åpne dører mot verden og fremtiden og gi barn og unge historisk og kulturell innsikt og forankring, sier formålsparagrafen.

Skolen skal utvikle mennesker som kan lage en god, bærekraftig og demokratisk verden for oss alle. Samfunn med mennesker som er gode til å ta kommandoer uten å stille spørsmål, er langt unna det samfunnet vi har, og fortsatt ønsker oss.

Autoriteten kommer naturlig

Lærere er profesjonsutøvere med et sentralt samfunnsoppdrag i å danne og utdanne barn og unge til å bli selvstendige individer som kan bidra inn i samfunnet.

Skolen skal være en god arena for læring og utvikling - og medvirkning er noe av det mest sentrale i dette arbeidet. Ikke at elevene eller voksne skal slåss om å få viljen sin eller kjempe mot hverandre for å bli hørt, men at alle blir møtt der de er, som likeverdige bidragsytere.

I en trygg, tillitsfull relasjon kan styring og disiplin virke godt for å organisere undervisningen. I motsatt fall vil styring bare være mer av noe som ikke virker.

Når vi opplever at noe ikke virker, må vi gå i oss selv og spørre hva vi kan gjøre annerledes. Tilsnakk er noe annet enn å bli snakket med. Kommandoer er noe annet enn begrunnelser. En lærer er en arbeidsleder med ansvar for arbeidsmiljøet på «sitt lag». Det betyr blant annet å utvikle egen lederstil og evne til relasjonsbygging.

Rekruttbefalet er instruktør, ikke lærer. Hvis skolen fortsatt skal være samfunnets primære demokratibygger, trenger den ikke først og fremst flere instruktører, men lærere som jobber på lag med hverandre og elevene. Da kommer autoriteten naturlig. Styring der relasjonen allerede er svak eller negativ, skaper bare mer avstand.