Debatt

Det er Forbrukerrådets advarsler som er farlige, ikke solkremen. Smør i vei!

  • Marthe Gaarder

Er solkrem farlig? Nei. Og det som er enda viktigere: Den beste beskyttelsen vi har mot hudkreft (noe Norge definitivt er i toppen på) er solkrem. Så smør deg - og barna dine - med god samvittighet, skriver innleggsforfatteren. ILLUSTRASJONSFOTO Kyrre Lien / NTB Scanpix

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere av tirsdagens forsider hos landets mediehus var preget av forbrukerrådets årlige solkremtest. Her presenteres det at 24 solkremer får stryk — på helt feil grunnlag. Dette er uheldig. For det første fordi den beste beskyttelsen vi har mot hudkreft er solkrem. For det andre fordi solkrem ikke er farlig.

For å gjøre det litt enklere kan vi dele saken inn i tre deler. Hormonstoffer, nanostoffer og allergifremkallende stoffer.

Helseskadelige hormonstoffer?

Hormonstoffer som hos forbrukerrådet for det meste handler om parabener i ulike former, har vært diskutert heftig minst de siste fem årene. I forbrukerrådets egen pressemelding har de lagt ut methyl og ethylparaben på listen over «hormonforstyrrende stoffer som mistenkes å være helseskadelige».

PortrettMartheGaarder-MHctUEFwH3.jpg Synne Skåvold

Begge stoffene er flere ganger vist seg ikke å være skadelige for mennesker i de konsentrasjoner som er involvert i kremer. Parabenene er faktisk noe av det tryggeste vi har når det gjelder konservering av hudprodukter, og de har vært brukt i over 60 år.

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver følgende på hjemmesidene sine: «Flere studier viser imidlertid at parabenene er meget svake hormonhermere. De er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.»

Det vil altså si at med naturlige hormoner til stede i kroppen (både kvinner og menn har østrogen naturlig i kroppen) vil ikke parabenene ha noen effekt — da naturlig østrogen binder seg til de samme proteinene i kroppen (reseptorer), og dermed «opptar plassen» parabenene skulle ha brukt.

Parabener er altså trygge i bruk, men de er nå fjernet fra mange produkter på grunn av forbrukerrådets makt – som i stor grad påvirker forbrukerne.

Forøvrig finnes metyl- og etylparaben naturlig i enkelte bær, samt begge er tilsetningsstoffer brukt i mat som henholdsvis E218 og E214. Det er det ingen som roper høyt om – kanskje nettopp fordi de ikke er skadelige?

Alt handler om mengder

I tillegg har Forbrukerrådet sett på stoffet Etylhexyl metoxycinnamate, et stoff som på lik linje med parabenene neppe klarer å konkurrere i et menneskelig hormonsystem med hundrevis av naturlige substanser som konkurrerer de ut.

Uansett handler alt om mengder, og på linje med parabenene vet vi at mengdene som finnes i solkrem overhodet ikke påvirker kroppen i nevneverdig grad.

Kan nanopartikler trenge inn i huden?

Nanopartikler kom igjen opp i mediene i fjor, da særlig fordi aerosolsprayer (gassprayer) med nanopartikler kunne ved inhalasjon være uheldig for lungevev. Tidligere har det også vært fokusert på at nanopartikler kunne trenge ned i huden. Men her må man ha tunga rett i munnen.

I de fleste solkremer med nano-filtere er entenkremen ikke i aerosolform, men heller i pumpeform som ikke fører til så små partikler at det er et problem.

Eventuelt er kremen i tube – som overhodet ikke leder til innånding. Nanopartikler i kremer ment for påsmøring er også ofte i agglomerater (sammenklumpninger) som er såpass store at man ikke risikerer at de havner «inni» kroppen som er det Forbrukerrådet er redde for.

Allergifremkallende for noen betyr ikke allergifremkallende for alle

Når det gjelder allergier bør alle som reagerer lett være litt forsiktig.

Det er ofte parfymestoffer Forbrukerrådet tester for. Ikke alle er allergiske mot dem, og de fleste godkjente parfymestoffer i dag er testet for sensitiv hud. Er man sensitiv og ønsker å være sikker, kan man selvsagt styre unna parfymestoffer.

I prinsippet kan man reagere på det meste, alt fra epler til tannpasta, så det at noe for noen har vært «allergifremkallende» betyr ikke at det er farlig for alle.

De aller fleste voksne tåler helt fint å bruke kremer med det som for andre kan være allergifremkallende. Men barn, og særlig spedbarn bør utsettes for minst mulig.

Her er det du trenger for god solbeskyttelse

Solkrem finnes i utgangspunktet i to former. Fysisk filter som reflekterer UV-stråling, og kombinasjonsfilter, som absorberer UV-stråling.

Fysisk filter (som ofte er i nanopartikler) brukes for det meste til barn under ett år. Dette er klissete kremer som skal ligge utenpå huden, fordi de skal reflektere solstrålene. Husk derfor aldri å smøre inn kremen til den ikke lengre er synlig, da får du ikke ønsket effekt.

UV-drakter er i så måte genialt - samme nytten, og er i tillegg badevennlig.

Barn under ett år skal forøvrig helst ikke være i solen i det hele tatt, så her er parasoller, soltelt, UV drakter hatter og solbriller definitivt å foretrekke.

Men skal barna være i solen – bruk for all del også solbeskyttelse, og vask det gjerne av når dere kommer inn.

Kombinasjonsfilter kan hos de aller fleste barn brukes fra ett års alder. Egne solkremer med kombinasjonsfiltre til barn finnes. I tillegg kan alle voksne og barn over 12 år generelt sett bruke de samme kremene. Når det er sagt, skal de fleste skal ha huden sin til de er gamle og grå, så jeg anbefaler alltid høyere faktor til barna enn til voksne.

I Norge holder det forøvrig med faktor 15 hvis man smører seg med riktig mengde (en håndfull til tilhørende kropp).

Dette avhenger også av hudtype og hudfarge, men er en generell regel. Man skal også gjenta påsmøring hver 2-3 time eller etter bading osv. Kreftforeningen anbefaler minimum faktor 15 – følg gjerne deres solvettregler.

Riktig påsmøring, og gjentatt påsmøring vil alltid holde den beskyttelsen faktoren lover - så fremt leverandøren er seriøs.

Det kan i tillegg være greit å huske at det er fullt mulig å bli solbrent på en overskyet dag på sommeren i alle land, sett at man holder seg ute hele dagen.

Smør med god samvittighet

Er solkrem farlig? Nei. Og det som er enda viktigere: Den beste beskyttelsen vi har mot hudkreft (noe Norge definitivt er i toppen på) er solkrem. Så smør deg - og barna dine - med god samvittighet.

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg er enig i at det er viktig å være føre var, slik som Forbrukerrådet er når det gjelder helse og miljø.

Samtidig bør de holde seg til rådene som er basert på forskning, heller enn å overstyre fagfolkene i Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.

Twitter: @anintua

Si din mening og se hva andre mener - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Likte du dette innlegget? Her er noen skeptikerfavoritter:

  1. Les også

    «Coop serverer økologisk svada i misvisende reklamefilm»

  2. Les også

    - Derfor er «I fucking love science» viktig

  3. Les også

    Sunn fornuft: Mediene vet ikke hva som er best for deg

  4. Les også

    Homeopatiske legemidler hører hjemme i godterihylla på nærbutikken. Ikke på apoteket. Ikke i fiskenærningen.

  5. Les også

    Når «nano» vert farleg

  6. Les også

    Hudkreft øker i Norge

Les mer om

  1. Debatt
  2. Medier
  3. Helse

Relevante artikler

  1. FAMILIE OG OPPVEKST

    Forbrukerrådet mener kun åtte av 45 solkremer kan godkjennes

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Dette bør du vite dersom du har tenkt å bruke fjorårets solkrem

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ny forskning: Ti prosent av ansiktet beskyttes sjelden mot solen

  4. SPREK

    Slik beholder du brunfargen lengst mulig uten å bli brent

  5. DEBATT

    Solkrem selges for milliarder og får stor oppmerksomhet som middel mot føflekkreft. Men virker det?

  6. DEBATT

    Glem altfor kompliserte solingsråd og tvilsomme påstander om solkrem og D-vitamin