Debatt

Dagens kortinnlegg | onsdag 13. desember

  • Debattredaksjonen

I dagens korte debattinnlegg handler det om reindrift og menn over 50

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Feil om samisk reindrift

Den 7. desember forsvarer Joacim Lund statens reindriftspolitikk som går ut på å redusere antall rein og reineiere. Lund refererer til den samiske reindriften som en lidelseshistorie hvor det er for mange rein, for lite mat og store dyrevelferdsproblemer. Som dokumentasjon for disse alvorlige påstandene lenker han til en rapport fra NIBIO. Men denne rapporten konkluderer tvert i mot at «dagens moderne reindrift har mange dyrevelferdsmessige fordeler sammenlignet med øvrig husdyrhold».

Hva sier så forskningen om tilstanden til lavbeitene på Finnmarksvidda? Den beste informasjonen om dette har vi fra beitegranskningene som er utført av NINA i 1998, 2005, 2010 og 2013. De gjennomsnittlige resultatene for målingene viser kort fortalt at laven har økt betraktelig fra 1998 til 2013. I samme periode var det en betydelig økning i reintallene. Dette viser med andre ord at den etablerte forestillingen om overbeiting på Finnmarksvidda er feil.

Når Lund skriver at «reineierne må forholde seg til virkeligheten» resirkulerer han gamle myter og en nedlatende holdning overfor samisk reindrift. Det er på tide at norske journalister, politikere og statsforvaltere setter seg inn i realitetene i reindriften.

Tor A. Benjaminsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Inger Marie Gaup Eira, førsteamanuensis, Samisk høgskole
Kathrine Johnsen, stipendiat, NMBU
Andrei Marin, forsker, NMBU
Svein Mathiesen, professor, Samisk høgskole
Hugo Reinert, postdoc, Universitetet i Oslo
Erik Reinert, professor, Tallinn University of Technology
Hanne Svarstad, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus


Hva er viktigst: Villreinvelferd eller fotturisme?

Den 7. desember hevdet Joacim Lund i Aftenposten at reinbeitene i Nord-Norge er nedslitt av for mange rein. Han spør hva er viktigst: «Dyrevelferd eller samenes rettigheter?

Hvorvidt hans beskrivelse av tamreindriften er riktige vet jeg ikke. Men slaktevekt for villreinkalver på Hardangervidda er bare 13 kg, mot 17–18 kg for tamreinkalv i Vest Finnmark. Reinkalver på godt beite kan og bør veie over 20 kg.

På Hardangervidda er der nå færre enn 10.000 rein og rikelig beite. Men GPS merkingen viser at villreinen nesten aldri benytter de beste sommerbeitene på Vestvidda, der Den Norske Turistforening har ett tett nettverk av turløyper og hytter. Dyrene står heller sammentrengt i de deler av Vinje og Tinn der det er lite folk, selv om beitene ikke er like gode som i vest. Dyrevelferdsloven gjelder også for ville dyr. Da må mager rein vektes mer enn tyngre og første spørsmål bli som tittelen.

Harald H Kvaalen, reinjeger Haukeli


I motsetning til Lund frykter jeg hva som vil skje hvis Sara ikke vinner i Høyesterett.

Joacim Lund skriver 7. desember om en sak som står for Høyesterett. Jovsset Ánte Sara er pålagt å redusere sin reinflokk til 75 dyr, et tall som vil bety slutten for hans reindrift.

Sara har vunnet i tingretten og lagmannsretten. Lund frykter at hvis han vinner også i Høyesterett, kan arbeidet for en bærekraftig reindrift få et kraftig tilbakeslag. Saken dreier seg ikke om adgangen til å regulere reintallet. Saken gjelder beskyttelse av dem med svært lavt reintall. Sara har overtatt en konsesjon til reindrift, da må han også ha rein for å kunne drive.

Forut for reindriftsloven av 2007 var utkast til lov utarbeidet av et lovutvalg, NOU 2001:35. Jeg var leder av dette utvalget, som hadde sterk representasjon fra reindriften.

Vi foreslo regler om reduksjon av reintall, men det skulle være et «bunnfradrag» på 200 rein. Reduksjon skulle først skje for reintall over 200. Et slikt «bunnfradrag» skulle beskytte unge i oppstartingsfasen. «Bunnfradraget» kom ikke med i loven. Senere har det vært mange oppfordringer om å ta det inn.

I motsetning til Lund frykter jeg hva som vil skje hvis Sara ikke vinner i Høyesterett. Statens tiltak for å regulere reintallet vil da miste sin legitimitet. Man slår ned på de små, selv om det er de store som først og fremst kan svekke ressursgrunnlaget. Det er som å straffe sjarkflåten når det er de havgående trålerne som truer fiskeressursene.

En seier for Sara vil forhåpentligvis lede til at staten må utforme sin reindriftspolitikk med større respekt for næringen og i tråd med Norges urfolksrettslige forpliktelser. Dette står på ingen måte i motsetning til en bærekraftig reindrift og god dyrevelferd, heller tvert om.

Kirsti Strøm Bull, professor emeritus, dr.juris


Menn over 50

Menn over 50 er under dobbelt ild for tiden, fra krenkede (yngre) kvinner og fordi de såkalt «troller» i kommentarfeltene.

Jeg ser ikke bort fra det første problemet. Men når det gjelder det andre, snakker vi nok heller om menn som (ikke lenger) har noen karrièreambisjoner og derfor tør å si det de lenge har ment. Sannheten er videre at det som kommer frem i kommentarfeltene, ofte er mer interessant enn det som sies i artikkelen/kronikken, hvor det hovedsakelig er mainstreamen/saueflokken som uttaler seg.

Lars Birkelund, Oslo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Villrein