Debatt

Kort sagt, torsdag 7. desember

Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er ikke 19 ribbeinsbrudd nok?

Vi bør alle la oss opprøre over saken om lille «Jakob» som fikk 19 ribbeinsbrudd påført av en eller begge foreldrene. Saken viser med all mulig gru hvor dårlig rettsvern de aller yngste blant oss i virkeligheten har. Det må Stortinget gjøre noe med.
Saken var vond nok i seg selv, men har nå tatt en oppsiktsvekkende vending: Selveste Høyesterett har satt gutten i fare på ny, og med dét alle andre barn i samme situasjon som ham. Det er nesten ikke til å tro!

Landets øverste domstol har nemlig bestemt at de samme foreldrene som etterlot gutten i hjelpeløs tilstand, og hvorav minst en av dem har påført gutten de potensielt dødelige skadene, skal få samvær med ham én time hvert år. Én time kan virke lite, men i virkeligheten kan det utgjøre hele forskjellen for et barn som «Jakob», som trenger trygghet mer enn de aller fleste.

Høyesterett har tatt en sjanse på guttens vegne som de burde ha latt være å ta. Man kan spørre seg hva slags kunnskap Høyesteretts sakkyndige har hatt om utviklingstraumer og vold, og spesielt de yngste barnas beskyttelsesbehov. Her må det en opprydding til. For Høyesterett gambler med barns helse.

Når ikke 19 ribbeinsbrudd kan hindre samvær med foreldre, hva kan gjøre det da?

Inga Marte Thorkildsen, tidligere barneminister (SV), nå byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo


Hvem betaler stipendiene?

Forfatteren Per Petterson skriver pent om Forfatterforeningens prosedyrer for tildeling av stipendier. Han unngår imidlertid forutsetningen for disse tildelingene: staten betaler. Er det en naturlig oppgave for staten å gi gaver til forfattere og billedkunstnere, som jo er selvstendig næringsdrivende? Dersom svaret er Ja, bør da giveren ha et ord med i laget når det gjelder kriteriene for hvem som får stipendier?

Leif Osvold


Insektene er under press

I Aftenposten 28. november skriver Anne Sverdrup-Thygesen om insektenes store betydning for alt liv på Jorden. De er nå, både mengde- og artsmessig, under et meget sterkt press. Etter manges mening er den økende bruken av herbicider og pesticider meget vesentlige faktorer.

Nylig avgjorde EU-kommisjonen, med meget knapt flertall, at herbicidet glyfosate (Roundup) kunne markedsføres i EU i nye fem år. Glyfosate er det overlegent mest brukte herbicidet. Mengden i 2014 tilsa 0.5 kg pr. hektar dyrket jord på hele kloden. WHO klassifiserer glyfosate som et mulig karsinogen og vil ha et forbud.

Hva har dette med insekter å gjøre? Jo, både i laboratorie- og feltforsøk er glyfosate svært giftig for egg og larver fra insekter og amfibier.
Sverdrup-Thygesen skriver at under normale forhold er det 13 kg insekter pr. menneske. Nå er mengden i Tyskland redusert til en fjerdedel. Selvsagt vil dette føre til nedsatt mengde fugl og fisk og pollinering. Økologisk er det forunderlig at EFSA har gått inn for at glyfosate skal være lovlig i bruk. EFSA reduserer produksjonen i et av naturens største matkamre. Det er neppe klokt, muligens dumt og i alle fall uansvarlig.

Tore Midtvedt
professor emeritus, Medisinsk mikrobiell økologi, Karolinska Institutet


«Desibeldemokratiet»

En 16-åring setter i Aftenposten ord på å leve med FH (familiær hyperkolesterolemi), som er en av de genfeilene der det kan gi stor gevinst å få vite hva en gentest sier, nettopp for fra tidlig alder å kunne forebygge fremtidig sykdom­­.

«Desibeldemokratiet» utgjør en etter min mening en demokratisk trussel for likt helsetilbud for alle pasienter. Aktører som representerer størst volum i antall pasienter og ressurser kan rope høyest og få presset gjennom rettigheter for «sin gruppe». Statens legemiddelverks innstramminger det siste året for medikamentet PCSK9, som noen få FH-pasienter trenger, er et godt eksempel på dette. Ved å legge utenlandske data til grunn i sine vurderinger, har prognosetapet blitt beregnet som mindre enn det ville ha blitt gjort dersom man hadde lagt til grunn norsk forskning og norske data. Dette gir et svært uheldig utslag for enkelte av FH-pasientene, i det de nektes en medisin som er nødvendig for å forebygge fremtidig hjertesykdom.

Vi i FH Norge er opptatt av at hver enkelt av oss har ansvar for egen helse og livsstil. Men vi forventer også en rettferdig behandling når helseprioriteringer gjøres!

Margaretha Hamrin

Leder FH Norge


Om «laug og lobby»

Stortingsrepresentantene Peter Frølich og Kristian Tonning Riise fra Høyre skriver om «laug og lobby» i Aftenposten 30. november, og nevner dette som eksempel:
«Taxiforbundet, som mener at antallet løyver må begrenses sterkt for å sikre passasjerene trygghet og forutsigbarhet. Eller forhindre konkurranse, som det også kalles».

Nå er altså ikke dette bare en mening fra taxiforbundet, men en bestemmelse i norsk lov, vedtatt enstemmig av Stortinget i 2002. Etter å ha vurdert innspill fra alle som hadde meninger om saken, herunder Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, Uber, Abelia, foruten bransjens egne organisasjoner, konkluderte Regjeringen i september 2016 med at løyveordning og antallsregulering skal bestå.

I denne uken vedtok så Stortinget Regjeringens forslag om endringer i loven: Økning av aldersgrensen for løyve til 75 år, og presisering av at samkjøring er samkjøring, og ikke drosjevirksomhet.
De to representantene er derfor ikke helt oppdatert på hva som er lobby og særinteresser, og hva som er «et viktig samfunnsoppdrag», som Regjeringen sier i sin plattform at drosjene har.

Derimot har de to selv vært aktive lobbyister for særinteressene til den amerikanske piratvirksomheten Uber. Tidens mest skandaløse PR-kampanje på falske premisser. «Konkurransen», fremstilt som «delingsøkonomi» og innovasjon, besto i å bryte loven, dumpingpriser basert på moms- og skatteunndragelser, og flytting av verdiskaping fra norske utøvere av drosjeyrket til skatteparadis på Bermuda.

Atle Hagtun

redaktør, Norges Taxiforbund


FN, Norge og Israel

I en tid da nesten hele Midtøsten står i brann, borgerkrigen i Syria går inn i sitt syvende år, Assad bomber og gasser sine sivile borgere, som derfor får behandling i israelske sykehus, er det betryggende å se at FNs Hovedforsamling her om dagen klarte å vedta seks antiisraelske resolusjoner.

Spesielt oppsiktsvekkende var det at det med 151 mot seks stemmer ble slått fast at det jødiske folk, ved Israel, ikke har noen tilhørighet eller rettigheter mht. Jerusalem.

Det betyr at det som har vært en kjerne i den jødiske tro i 3000 år, «neste år i Jerusalem», ikke gjelder mer. Følgelig er det da «nesten en trøst» å se at resolusjonen også stryker både kristendommens og jødedommens tilhørighet til Tempelhøyden, der Salomos tempel sto, og der Jesus virket, ved at høyden i resolusjonsteksten bare beskrives med sitt islamske navn; Haram Al Sharif.

Da Norges navn ikke står på listen over de land som stemte imot eller som avsto, regner jeg med at UDs «balanserte syn» på området bevirket at de stemte for disse resolusjonene.

Det regnes med at det i løpet av desember vil bli fremmet ytterligere 10 antiisraelske resolusjoner i Hovedforsamlingen, som antageligvis vil få den samme behandlingen.

En kan stille spørsmål ved om FN fremmer verdensfreden «på et objektivt vi» på denne måten, men det er naivt av våre myndigheter å tro at slike nyheter ikke er med på å forme folks oppfatninger, også på nasjonalt nivå.

Rolf Kirschner, Oslo

Les mer om

  1. Inga Marte Thorkildsen
  2. Kristian Tonning Riise