Rene ord for pengene, Clemet! | Tove Karoline Knutsen
Jeg tror knapt jeg har lest én seriøs forskningsrapport som sier at kommersiell velferd er best.
Civita-leder Kristin Clemets forsvar for privatisering og konkurranseutsetting av sårbare velferdstjenester i Aftenposten 2. juli er, som vanlig, trasige greier.
For dette er et tema Clemet har prøvd seg på flere ganger før, uten å overbevise. Det gjør hun heller ikke denne gang.
Clemet forsøker seg med en aldri så liten bløff: Det norske folk er tilhengere av privatisering og konkurranseutsetting i velferdstjenestene.
Den påstanden tror jeg hun skal moderere kraftig, for å si det forsiktig.
De aller fleste undersøkelsene viser nemlig det motsatte: Et stort flertall mener at det offentlige skal drive velferdstjenester som eldreomsorg og barnevern, gjerne i samarbeid med ideell sektor.
Ser en annen vei
TNS' årlige helsepolitiske barometer har gang på gang vist at mellom 50 og 60 prosent av de spurte ønsker at slike tjenester skal være i regi av offentlige og ideelle aktører, mens bare fem til seks prosent tror at tjenestene blir bedre med kommersielle drivere.
Det merkelige er at en opplyst samfunnsdebattant som Clemet ikke ser ut til å anerkjenne den forskningen som finnes på feltet.
Jeg tror knapt jeg har lest en eneste seriøs forskningsrapport som konkluderer med at de mest sårbare velferdstjenestene blir bedre med kommersielle drivere.
De svenske professorene Laura Hartman og Marta Szebehely, samt flere andre forskere, har tvert imot konkludert med at der de store velferdskonsernene kommer inn i omsorgen, går kvaliteten ned over tid.
Og nettopp slike aktører har i stor grad overtatt de konkurranseutsatte velferdstjenestene, både her hjemme og internasjonalt. Men Clemet velger altså å se en annen vei for å slippe å erkjenne de faktiske forhold.
En interessant konklusjon
Jeg vil anbefale henne å lese en artikkel som sto i tidsskriftet Minerva i 2012, skrevet av Høyres tidligere sosialminister Leif Arne Heløe.
I artikkelen problematiserer Heløe påstanden om markedets og valgfrihetens velsignelser gjennom flere interessante refleksjoner: «Levering av helsetjenester skjer på et kvasimarked. Mens konkurranse på åpne markeder vanligvis bidrar til lavere priser, bidrar kvasimarkeder gjerne til økte utgifter.»
Heløe påpeker at forbruket øker dersom man ikke har klart avgrensede økonomiske rammer for tjenestene, et strengt tilsyn – og herav økt byråkrati – eller økte egenandeler for å dempe etterspørselen.
«Valgfrihet innenfor kollektivt finansierte ordninger er kort sagt ugreit», er høyremannen Heløes interessante konklusjon.
Rene ord for pengene, Clemet!
Jeg håper du ser deg tjent med å lese Heløes artikkel før du neste gang offentlig utbasunerer synspunkter på kommersiell velferd som ikke holder vann.
