Forsvarsanalytiker: Syv år siden 22. juli. Hva hvis Norge hadde gjort som andre land? | John Berg
- John Bergmajor (R), forsvarsanalytiker
Politihelikopter over Kjeller flyplass, året etter terrorarngrepet i Oslo og på Utøya. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Spesielt to tiltak hadde vært på plass. Et tredje understreker hvordan vi somler.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
For det første tilsier helhetstenkning at politiets beredskapssenter raskt burde ha vært bygget på Kjeller.
Ideelt plassert mellom Oslo og Gardermoen, sammen med politiets helikopterbase og et antall militære helikoptre, anlegg for spesialsoldater på rotasjonsbasis og en ny, tilstrekkelig stor politihøyskole.
Her ville det ha vært god nok plass til at politi og spesialsoldater kunne trene sammen, samtidig som de opprettholdt felles beredskap. Helikoptrene hadde gitt stor kapasitet og lynrask beredskap.
Heimevernet kunne samtrente sine kontraterrorstyrker med politi og spesialstyrker. I øvelser hadde det vært plass til å trekke inn sivilforsvar, helsevesen, brannvesen, kommunale etater og andre.
Berg har skrevet tidligere. Les ham her: Hvorfor dilte etter Trump?
Forsvarsanalytiker John Berg. Foto: Privat
Bruk alternativ rullebane
På Kjeller finner vi den alternative rullebanen til Gardermoen, som ligger nærmest Oslo. Her kunne eksempelvis ambulansefly fløyet til og fra ved katastrofer der helsekapasiteter fra andre deler av landet måtte trekkes inn.
Rullebanen kunne dessuten gitt A-hus, Ullevål og Rikshospitalet en lett tilgjengelig og viktig avlastingsrolle ved store katastrofer i andre deler av landet. Politiets beredskapstropps utrykningstid til resten av landet kunne blitt sterkt redusert.
Ny politihøyskole her ville ha ligget midt i sentrum, og skolens fasiliteter ville kunne blitt utnyttet. Høyskolens praktiske muligheter for utbygging på Majorstuen kan ikke dekke fremtidens behov.
En annen viktig kapasitet kunne også samøve med andre på Kjeller: Vervet Gardetropp.
Les også: Det er ingen skam å snu. Bombesikkerhet og effektivitet er ikke alt når nytt Regjeringskvartal skal bygges
Profesjonell beredskapstropp
Garden burde ha vært tilført en profesjonell (vervet) beredskapstropp, kanskje to.
Styrken ville ha vært spesialisert på sikring, inkludert personsikring, og på kontraterror i byområder. Personellet ville vært lommekjent i kongehusets fasiliteter, i regjeringens og Stortingets bygninger, rådhuset, tinghuset, høyesterett og i andre objekter.
Kong Harald inspiserte H.M.Kongens Garde på Slottsplassen fredag i anledning Gardens 150 års-jubileum. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix
De ville hatt personlig kontakt med nøkkelansatte alle steder, samt med nøkkelpersonell innen helse, brannvesen, politi, heimevern og sivilforsvar.
Strid og gisselsituasjoner i store, både gamle og moderne, høye og lave, bygninger ville vært høyt prioritert. Troppen ville hatt droner.
En grunn til at det burde vært to tropper, er den økende trusselen fra terrorister med små droner, også droner med sprengladninger eller andre typer ladninger. Bærbare og til dels skulderavfyrte våpen mot små droner er nå under utvikling.
Et tredje tiltak understreker hvordan vi somler: Nytt regjeringskvartal burde stått ferdig, eller nesten ferdig, i dag.
Les mer om
Flere artikler
Gatwick flyplass fortsatt stengt, politiet jakter droner
Flere hus tatt i jordskred i Gjerdrum
Senterpartiet vurderer mistillit om terrorsikring – krever kraftig styrking av politi og forsvar
Alarmen har gått over tusen ganger i år. Det er mer enn hele fjoråret til sammen.
Det første av de nye politihelikoptrene er på plass
Kort sagt, 13. juni