Debatt

Det går bra med surrogatibarna | Anne Inger Helmen Borge

  • Anne Inger Helmen Borge
    Professor, Ph.D., utviklingspsykologi Institutt for psykologi, Universitetet i Oslo

Shutterstock / NTB scanpix

Forskning viser at så lenge familiene har det bra sammen og samfunnet rundt ikke har fordommer, går det bra med surrogatibarn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Norge i dag diskuteres kompliserte bioteknologiske spørsmål. I 1985 fødte den første britiske surrogatmor «Baby Cotton». Da hun solgte historien sin til pressen for det dobbelte av hva den vordende familien hadde betalt, utløste det en stor debatt. Lovregulering ble raskt gjennomført fordi barnets fremtid og trygghet var viktigst, uansett på hvilken måte det var blitt skapt.

Men man blir allikevel trukket mot ulike hensyn. Får barna identitetsproblemer som tenåringer og problemer med å forklare sitt opphav til jevnaldrende? Eller prater de godt for seg, komme styrket ut av det og viser resiliens, som er å greie seg bra tross risiko? Vil foreldre oppleve utilstrekkelighet fordi de ikke har genetisk link til barnet? Eller vil de kjenne mer tilfredshet, glede, trygghet og harmoni i omsorgsgiverrollen?

  • Surrogati, eggdonasjon eller sæddonasjon: Gode, infertile foreldre har også barn med god helse

Forskningsprosjekt om surrogatibarn

En verdensledende, britisk forsker gir noen svar. Tidlige på 2000-tallet startet Susan Golombok ved Cambridge universitetet den første store studien av familiefungering og barnas utvikling i 32 surrogatfamilier, 32 familier med eggdonasjon og 54 med naturlig befruktning. Eggdonasjon ble inkludert som sammenligning med naturlig befruktning for å kontrollere for erfaringer med infertilitet og innflytelse fra en tredje person i unnfangelse av ett barn.

Grundig metodikk med intervjuer, observasjoner og spørreskjema styrker troverdigheten. Foreldre, barna, lærere og klinikere deltar som informanter. Resultater foreligger fra da barna var henholdsvis ett, to, tre, syv, ti og fjorten år.

I småbarnsalderen var det ingen forskjell mellom barna, men mødrene og fedrene til surrogatibarna og eggdonasjonsfamiliene viste bedre tilpasning til foreldrerollen og forhold til barna enn foreldre til barn unnfanget ved naturlig befruktning. Som for adopterte barn, var barna for små til å forstå forholdene rundt fødsel.

«Min mors mage var i stykker»

Men syv år gamle forsto de surrogati og at en annen kvinne enn deres mor hadde født dem. De sa: «Vel, min mors mage var, tror jeg, i stykker, så en annen bar meg i stedet» eller « hun var snill som bar meg». To tredjedeler av barna hadde lyst til å treffe sin surrogatmor oftere, noen synes det var ok en sjelden gang, og bare ett barn ville ikke.

Ved ti års oppfølgning uttrykte barna seg typisk nøytrale. De følte seg bra, ikke lurt eller sånt og sa at dette var ganske mye, en sak man ikke kunne gjøre så mye med.Noen barn snakket også positivt om surrogatmorens egne barn.

Forskerne fant ikke lenger forskjeller mellom foreldrene i varme følelser og glede over sitt barn. Fravær av en biologisk link til barnet syntes dermed ikke å ha innvirkning på familieforholdene.

Mer anstrengt i eggdonasjonsfamiliene

Men da barna hadde nådd 14 års alder, avdekket den barnepsykiatriske vurderingen noen barn med symptomer på vansker, slik man må regne med i grupper barn. Lærerne derimot, oppga ingen symptomer på vansker.

Mødrenes forhold til sin tenåringsdatter eller sønn var imidlertid blitt mer anstrengt i eggdonasjonsfamiliene enn i surrogatfamiliene. Man spekulerte på om mødrene var mer sårbare, kunne føle skyld og skam og dermed usikre overfor den unge, men at dette ville gå over som en naturlig del av ungdomsalder.

Det går bra med barna så lenge familien har det bra

Oppsummert viser studien at barn født med reproduktiv donasjon, greier seg bra psykologisk sett. Det er ingen forskjeller mellom barn født i «vanlige» familier og barn født i familier formet med eggdonasjon, donorinseminasjon eller surrogati.

Svært motiverte foreldre, god planlegging, lite stress som foreldre, god oppdragerstil, fravær av fordommer og god lovregulering trekkes frem som beskyttelsesfaktorer mot psykiske eller sosiale problemer hos barna.

Men foreløpig representerer denne studien en av to i internasjonal forskning. Barnepsykologisk forskning har beveget seg fra studier av barn, stebarn, fosterbarn, adopterte barn, barn i familier med to mammaer /to pappaer, til barn unnfanget med reproduktiv donasjon. De generelle funn er at det går bra med barna så lenge familiene har det bra sammen og samfunnet rundt ikke har fordommer.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Eggdonasjon
  2. Surrogati
  3. Familie

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hensynet til de ufrivillige barnløse taler for. Kvinners selvbestemmelse og velferd taler for. Tillat surrogati!

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ny bioteknologilov: Sliter du å med å få barn? Nå blir flere metoder lovlig i Norge.

  3. POLITIKK

    Høyres sier ja til eggdonasjon, ja til at enslige kan få assistert befruktning, men nei til surrogati

  4. VITEN

    «Forskning på barn som vokser opp uten far, forteller oss ikke sannheten om å vokse opp uten far»

  5. KRONIKK

    Mediene er med på å skape press om å endre en streng, norsk bioteknologilov

  6. KRONIKK

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?