Debatt

Hotellstreiken kan tvinge frem ny praksis for lønnsnemnd

  • Kristin Alsos
  • Kristine Nergaard

Ansatte i hoteller og på serveringssteder har vært i streik siden søndag. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Jo flere offentlige oppgaver som overføres til det private, desto oftere vil arbeidskonflikter i privat sektor ramme liv og helse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Allerede dagen etter at streiken i hotell— og restaurantbransjen startet, ropes det på tvungen lønnsnemnd. Spørsmålet er om tiden er inne for å endre norsk lønnsnemndspraksis.

Fellesforbundets medlemmer i hoteller og på serveringssteder gikk ut i streik søndag 23. april, etter at NHO Reiseliv og Fellesforbundet ikke klarte å bli enige om en ny tariffavtale. Allerede mandag formiddag ble det ropt på at regjeringen må gripe inn med tvungen lønnsnemnd, det vil si stoppe konflikten gjennom et lovinngrep.

Bakgrunnen er at Fellesforbundets streikeuttak rammer pasienthotellene (sykehushotellene).

Kristin Alsos

Kristine Nergaard

Det er dermed en fare for at streiken kan ramme liv og helse for pasienter som skulle bodd på disse hotellene.Kreftforeningen reagerer kraftig:

Les også

NHO nekter streike- dispensasjon til pasienthotellene

Vil skje oftere

Oppgaver som tidligere ble utført av det offentlige, har siden 1990-tallet blitt overført til tjenesteytere i privat sektor, som for eksempel pasienthotellene. Istedenfor at pasientene er innlagt på sykehuset, bor de på hotell mellom eller etter behandlingene.

Når offentlige oppgaver flyttes ut, vil konflikter i privat sektor kunne ramme det offentlige tjenestetilbudet, og dermed også liv og helse. Vi så det for to år siden da lønnsoppgjøret for ansatte i vaskerier ble stoppet ved lønnsnemnd. Vaskeriene leverte tøy til sykehusene. Manglende leveranse ble ansett å skade liv og helse, og regjeringen grep inn.

Tvungen lønnsnemnd kan unngås

Tradisjonelt har partene forsøkt å unngå å ramme liv og helse under arbeidskonflikter. Det kan gjøres ved å inngå avtaler som sier at enkelte funksjoner skal opprettholdes under streiken (konfliktbegrensningsavtaler). Alternativet er å gi dispensasjon fra streiken til enkelte arbeidstagere. Begge alternativer har sikret at det er ansatte på jobb som kan ivareta funksjoner som er nødvendige for å forhindre at liv og helse trues.

Les også

Streiker for fjerde gang: «I vår bransje føler man at det er akseptert at folk skal ha dårlig lønn»

Dersom partene ikke har klart å unngå trusselen mot liv og helse, har regjeringen grepet inn og stoppet konflikten. Løsningen kommer da i form av tvungen lønnsnemnd.

Kritikk internasjonalt

Norge har ved flere anledninger blitt kritisert av ILO (FNs arbeidslivsorganisasjon) og av Den europeiske komiteen for sosiale rettigheter for å ha brutt våre folkerettslige forpliktelser ved å gripe inn i arbeidskonflikter. Kritikken har dreid seg om at inngrepene har gått lenger enn det som er nødvendig for å ivareta liv og helse. ILO har blant annet pekt på at behovet for å ivareta liv og helse heller bør løses ved å sikre en viss minimumsbemanning under konfliktene. Da blir det mindre behov for inngrep, og streikeretten får bedre kår.

Dispensasjon kan brukes strategisk

Avtaler om minimumsbemanning før streiken starter, er ikke utbredt i Norge. Bruk av dispensasjoner er derimot ofte i bruk. Om det skal gis dispensasjon avgjøres av partene i fellesskap. Både partene lokalt, på den virksomheten som dispensasjonssøknaden gjelder, og de sentrale partene må være enige.

Ola Storeng forklarer hvorfor det ble streik:

Les også

«Turistboom og dårlige lønninger gir streik»

Disse beslutningene tas mens konflikten pågår, altså i en periode da partene står steilt mot hverandre. Det er dermed ingen garanti for at samfunnsviktige tjenester får nødvendig bemanning. Dispensasjonsordningen kan også brukes som en del av organisasjonenes strategi i en arbeidskonflikt. Dersom en av partene ser det som mest hensiktsmessig at regjeringen griper inn for å stoppe konflikten, kan parten nekte å gi dispensasjon for å presse frem et inngrep.

Behov for å endre praksis?

At arbeidskonflikter i tradisjonell privat sektor kan bli stoppet på grunn av at streikende i pasienthoteller ikke får dispensasjon, kan tvinge frem en ny praksis for tvungen lønnsnemnd.

I dag innebærer et lønnsnemndinngrep at hele konflikten stoppes. En alternativ løsning er kun å gripe inn der liv og helse er truet. Streiken kan for eksempel stoppes for pasienthotellene, men fortsette for de øvrige virksomhetene. På denne måten kan norske myndigheter gjøre et inngrep som er mer i tråd med våre folkerettslige forpliktelser. Samtidig vil dette presse partene til å ta ansvar for å løse konflikten selv og ikke skyve ansvaret for å avslutte streiken over på myndighetene.

Så langt har det ikke vært noe ønske blant partene i norsk arbeidsliv om en ny form for lønnsnemnd. Et annet alternativ er da at organisasjonene selv sikrer rutiner som gjør at spillet om lønnsnemnd blir mindre fremtredende. Det kan gjøres ved at partene blir enige om en bedre praksis rundt dispensasjoner eller såkalte konfliktbegrensningsavtaler for å sikre at visse funksjoner opprettholdes til tross for streik.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Streik