Debatt

Kort sagt, fredag 3. august

  • Jeanette Sjøberg

Lærernorm, habile jurister og SAS. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Finansiering av lærernormen treffer

Stortinget har bevilget tilsammen 1,4 milliarder kroner for å sikre at alle grunnskoleelever går på skoler hvor det er et visst minimum av lærerkrefter i forhold til elevtallet. 1,2 milliarder er fordelt til alle kommuner for å øke lærertettheten på småskoletrinnet.

Også de kommunene som allerede oppfyller minstekravet har fått penger. De siste 200 millionene er fordelt til de kommunene som ikke hadde fått nok penger til å kunne finansiere alle lærerstillingene som trengs for å oppfylle minstenormen. Det gjelder først og fremst de store byene, og Oslo i særdeleshet.

Det er derfor svært misvisende når Aftenposten, og Marit Arnstad i Senterpartiet, fremstiller det slik at det bare er de store kommunene som får penger til å øke lærertettheten. Alle kommunene har fått penger til dette formålet, og alle har fått nok til å kunne tilfredsstille den nye minstenormen.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.


SAS og professor Lies «buklanding»

Hvorfor har ikke SAS mestret konkurransen? Selskapets driftsmodell er trolig viktigere enn fagforeningenes medvirkning til tilbakegangen.

Professor Einar Lie gir 22. juli en fin oversikt over SAS fra starten til i dag, med tre skandinaviske stater som hovedeiere. Nedgangen i SAS kom etter århundreskiftet, med konkurransen fra lavprisselskapene. Lie gir også de mange fagforeninger et stort ansvar for nedgangen.

Lie har sikkert rett i lavprisselskapenes betydning, men årsakssammenhengen var en annen. Den sentrale forskjellen mellom lavprisselskap og tradisjonelle selskap er at de første flyr direkte ruter, mens de siste har gjennomgående ruter med mellomlandinger.

SAS forsto ikke dette, eller danskene hindret en omlegging for å sikre Kastrups stilling. Norske reisende må fortsatt reise om Kastrup eller Arlanda, med vesentlig lengre reisetid og høyere pris. Det er nok hovedårsaken til at Norwegian kunne etablere seg uten statsstøtte og bli sterkere enn SAS.

SAS kan noen dager ha 12 avganger til enkelte europeiske storbyer, av disse 0 -1 direkte fra Oslo. Danmark og Sverige har neppe tapt stort på underskuddene i SAS. Med Kastrup som Nordens supermarked og Sverige med SAS helt forankret i Stockholm, har de hatt sine inntekter. Norge, som lillebror, har betalt for gildet via staten og passasjerene. Men, jeg reiser som regel med SAS, med direktefly fra Oslo til en by i Europa.

Thore Hagberg, Dr.ing.


Forfeilet om «den politiske dommer»

Harald Stanghelle kommenterer den 25. juli den påtroppende sorenskriver i Kristiansand, og spør om han kan være «habil til å dømme nordmenn med en annen tro enn den lutherske».

Stanghelle mer enn antyder at juristen, fordi han offentlig har fremmet synspunkter som indikerer uro for en mulig fremtidig situasjon der muslimer blir i flertall i Norge, ikke kan være uhildet der en muslim er part i en sak. Konsekvensen kan vanskelig være en annen enn at han ikke burde kunne bli dommer.

Aftenposten bidrar her til å viske ut et skille som både befolkningen i alminnelighet, og jurister spesielt, heller burde skjerpe bevisstheten om. Det er grunnleggende rettsprinsipper at loven skal anvendes i lojalitet mot lovgiver og at like tilfeller skal behandles likt. Det gjelder uavhengig av rettsanvenderens eget politiske syn. Men også jurister har, som samfunnsborgere, lov til å ha meninger om generelle politiske spørsmål.

Man kan ha et politisk ståsted knyttet til innvandring og islam som skiller seg betraktelig fra det Aftenposten har valgt, og samtidig ha en objektiv innstilling til enkeltmennesker uavhengig av bakgrunn. Dette gjelder både på det private plan og enda mer i en dømmende rolle, styrt som den er av lov og rettspraksis.

Er det noe i den omtalte dommers faglige virke til nå som tyder på at han ikke makter å praktisere dette skillet? Det ville virkelig vært en relevant innvending, men det skriver ikke Aftenposten noe om. Tydeligvis skal hans alminnelige politiske meninger være tilstrekkelig til å diskvalifisere ham. Men skal vi bare ha dommere som er på Aftenpostens linje i et av tidens virkelig store spørsmål?

Øivind Østberg, advokat, Oslo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. Scandinavian Airlines (SAS)
  4. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober