Kort sagt, fredag 15. mars
Aftenposten er oljeblinde. Når kommer Groruddalen samlet tilbake til Aker? Helse Sør-Øst trikser med «utredningen» av Ullevål. Politiet svarer på kritikk fra Aftenpostens kommentator. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet svarer på Aftenposten-artikkel om basestasjoner og personopplysninger. Dette er dagens kortinnlegg!
Aftenposten er oljeblinde
Aftenpostens lederskribent ser ingen grunn til å kutte i norsk oljeproduksjon, og viser til forskning finansiert av oljenæringen.
Skal vi nå 1,5-gradersmålet må 75 prosent av all funnet fossil energi bli liggende i bakken. Likevel vil regjeringen lete etter enda mer, og produsere olje mange år etter 2050, når verden skal være i nullutslipp.
Heldigvis for Norge kan Aftenposten vise til en kronikk av Torfinn Harding (NHH), en samfunnsøkonom som har hatt sitt professorat finansiert av Equinor siden 2014. Harding mener at oljekutt ikke vil ha nevneverdig effekt.
Publisert forskning fra ti norske samfunnsøkonomer viser imidlertid at dette ikke stemmer. Forbruk av fossil energi avhenger av tilbud og etterspørsel, og kutt i norsk olje vil selvsagt senke tilbudet.
At kilden deres er betalt av oljenæringen finner ikke Aftenposten relevant å nevne. Det er klart at både jeg og olje-tilhengerne kan vise til forskning som støtter opp under vårt syn. Men det bør i det minste fremheves at de oljevennlige forskerne har sterke økonomiske incentiver for å konkludere slik de gjør.
Andreas Randøy, Natur og Ungdom
Når kommer Groruddalen samlet tilbake til Aker?
Ledelsen i Helse Sør-Øst skriver om utbyggingen av Oslo universitetssykehus. Når og om Groruddalen skal få komme samlet tilbake til Aker sykehus, holder de tett om.
Befolkningen i Groruddalens fire bydeler er blitt svært dårlig behandlet av diverse helseforetaksstyrer. Stovner og Grorud ble allerede i 2004 tvangsflyttet ut til Akershus. Så kom en ny, kaotisk overflytting da Ahus sto ferdig i 2008.
Bjerke og Alna beholdt Aker som sitt lokalsykehus frem til Oslo universitetssykehus ble opprettet. Så gjorde styret der det store feilgrepet å legge ned Aker sykehus. Fra 2011 tvangsflyttes også Alna bydel til et kritisk overfylt Ahus. Plassmangelen gjorde at Bjerke bydel ble overført Ullevål.
Groruddalens befolkning er blitt brukt for å løse helseforetakenes budsjettfloker. Hvor mange som har lidd unødvendig eller hvor mange som har dødd før tiden i løpet av disse årene, vet ingen.
Nå må de styrende i Helse Sør-Øst sette helse foran penger og prioritere utbygging på Aker, gi Ahus pusterom og la Groruddalen få tilbake lokalsykehuset sitt. Vi kan ikke vente til deres luftige «målbilde» er nådd en gang mot 2040.
Maren Rismyhr, Aker sykehus venner
Helse Sør-Øst trikser med «utredningen» av Ullevål
Det er svært gledelig alle partier i Oslo, unntatt Høyre, går inn for å utrede Ullevål som et alternativ til Gaustad-planene. Selv om byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har vært en klar motstander av dette, ordnet årsmøtet til Oslo Arbeiderparti opp. Det står det respekt av.
Dessverre fortsetter treneringen fra Helse Sør-Øst, på tross av helt klare instrukser fra oss folkevalgte i Oslo, sterke signaler fra flere partier på Stortinget, fagansvarlige innen føde og traume, profesjonen, jusen og andre. Neste steg for helsebyråkratenes tåkelegging er nå å lage en «mini-utredning» av Ullevål.
Konseptfaserapport videreutvikling av Aker og Gaustad, oppfølging etter styrebehandling i Helse Sør-Øst RHF, viser tydelig dette. 4. mars står det i referatet at det forutsettes at arbeidet som omhandler Ullevålsalternativet kan oppsummeres i en rapport som leveres senest innen 12. april 2019. En relativt tydelig bestilling.
At Helse Sør-Øst tror de på fem uker kan utrede Ullevål-alternativet, er mangelfullt og uansvarlig og viser de samme svakhetene som dette arbeidet har båret preg av fra dag én. Dette kan ikke vi godta. Man må følge prosessreglene og ha to likeverdige utredninger å sammenligne.
Plan- og bygningsetaten påpekte i fjor høst høy reguleringsrisiko på flere punkter for Helse Sør-Østs foretrukne høyhusalternativ. Det er også kun kjøreadkomst via trafikkerte Ring 3. Ullevål, med dagens akuttmottak, har flere adkomstveier. Smitteavdelingen på Gaustad er ikke tegnet inn i planene, en av en lang rekke bekymringer. En fullverdig utredning må til, slik at ikke tomtesalg på Ullevål står igjen som prioritet nummer én for byråkratene.
Aina Stenersen, fraksjonsleder, Fremskrittspartiet, helse- og sosialkomiteen, Oslo bystyre, og Lene Haug, Redd Ullevål sykehus, og nestleder i Helsepartiet
Politiet endrer seg for å møte endringer i kriminaliteten
Aftenpostens kommentator, Andreas Slettholm, påpeker 11. mars områder der politiets resultater ikke er så gode som vi skulle ønske. Imidlertid unnlater han å fortelle at politiet avdekker alvorlig kriminalitet på nett vi ikke lykkes med tidligere, og at vi gjør store investeringer for å møte endringene i kriminaliteten. I tillegg skal de nye politidistriktene gå seg til.
Vi har løftet oss på kvalitet, bedret beredskapen, vi spisser vår kompetanse og digitaliserer tjenester. Vi bygger nytt beredskapssenter, kjøper tre nye politihelikoptre, gjør store IKT-investeringer og politidekningen øker jevnt og trutt.
Vi er på vei, men vi er ikke i mål. Slettholm trekker frem eksempler på at noen ting blir bedre i politiet. Og han har rett. Men det er for tidlig å forvente at politiet leverer på alle målene for reformen nå.
Samtidig med reformarbeidet ser vi en dramatisk økning i alvorlige og komplekse saker, som overgrep mot barn, vold og voldtekt. Disse sakene utgjør knapt tre prosent av alle anmeldte saker, men tar drøyt 30 prosent av etterforskningskapasiteten. Økningen har allerede spist opp den frigjorte kapasiteten nedgangen i anmeldt kriminalitet har skapt.
Til tross for at vi prioriterer disse sakene høyt, har vi ikke nok etterforskere med spesialisert kompetanse. Det fører til økt saksbehandlingstid og økte restanser. I 2019 skal vi jobbe hardt hver dag for å snu denne utviklingen.
Håkon Skulstad, fungerende politidirektør
Nkom fører tilsyn med politiets frekvensbruk
– ikke med eventuell lagring av personopplysninger
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil kommentere opplysningene Aftenposten publiserte 3. mars i artikkelen «Politiet øvde på overvåking i Oslos gater. I jakten på våre mobiltelefoner gikk politiet over streken».
Av artikkelen fremgår det at «Oslo-politiet mente også at dataene fra øvelsene med falske basestasjoner måtte lagres for at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skulle kunne føre tilsyn.»
Når Nkom gir politiet tillatelse til å bruke frekvenser som er tildelt mobiloperatørene, fører Nkom også tilsyn med at vilkårene i tillatelsen blir overholdt. Politiet må derfor lagre teknisk informasjon knyttet til selve frekvensbruken. Nkom skal vite hvilke frekvenser politiet bruker, i hvilket tidsrom frekvensene brukes, og hvor frekvensene tas i bruk.
Dette gjør at Nkom kan respondere på meldinger om frekvensforstyrrelser fra andre brukere. Nkom har hverken hjemmel til, eller behov for, å be politiet om å lagre personopplysninger.
John-Eivind Velure, avdelingsdirektør, Spektrumsavdelingen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
