Se for deg at du som gravid finner ut at barnet har en alvorlig sykdom ved navn Trisomi 18. Legen informerer om at de fleste barn med Trisomi 18 kun lever i kort tid etter fødsel, men at paragraf 2c i dagens abortlov åpner for at du kan få utført en abort, også etter uke 12.
Høyre vil forhandle om denne såkalte «sorteringsparagrafen», paragraf 2c i abortloven, og påstår retorisk at dette dreier seg om Downs syndrom.
Mer en Downs syndrom
Men dette handler om mye mer enn Downs syndrom. Jeg tror ikke Høyre har tenkt på alle de andre alvorlige misdannelsene og komplekse syndromene fostre kan utvikle. Skal Norge bli et land der vi tvinger kvinner til å bære frem syke barn vi ikke vet prognosen på?
I Norge tilbys fødende over 38 år ultralyd og blodprøve for å undersøke barnet for alvorlige utviklingsavvik og kromosomfeil. Positiv test ender ofte med at kvinnen velger svangerskapsavbrudd.
Dersom Høyre og KrF skal få gjennomslag for sin såkalte kamp mot «sortering», forsvinner eksistensgrunnlaget for testen, og den må skrotes.
Endring av paragrafen vil føre til at barn med alvorlige misdannelser og komplekse syndromer, som eks. Trisomi 18, kan måtte bæres frem og fødes, for deretter å kunne dø kort tid etter fødsel. For hva definerer Høyre og KrF som alvorlig sykdom? Også Downs syndrom kan være en dødelig sykdom, med kompliserte hjertefeil og stoffskiftesykdommer.
Kvinner vil måtte reise utenlands
Norge kan bli til et land lignende dem vi ikke vil sammenlignes med. Kvinner vil måtte reise utenlands for å få utført fostervannsprøver og abort på alvorlig syke eller skadede fostre.
For oss med kjennskap til Margaret Atwoods bok The Handmaid's Tale, kan vår virkelighet gradvis utvikles til denne paternalistiske fiksjonen. I boken fratas kvinnene selvbestemmelse over egen kropp, alt under påskudd av å beskytte kvinnene selv.
Jeg er ikke for abort, slik abortmotstandere er mot abort. Jeg er for at abort skal være en trygg, selvbestemt mulighet for alle verdens kvinner, og ikke en avgjørelse som skal tas av maktsøkende politikere i vippeposisjoner.
Å forhandle om abortloven, og kvinners valgfrihet er en hån mot likestilling og demokrati. Å videre påstå, slik Erna Solberg gjør, at kvinners selvbestemmelse ikke påvirkes, er en grov fornærmelse.
Erna Solbergs «gi og ta»
Høyre undervurderte norske kvinner i spørsmålet om reservasjonsretten, og en voldsom mobilisering gjør at kvinner i Norge fremdeles kan henvises til abort uavhengig av legens religiøse overbevisning.
Velger Høyre igjen å røre ved kvinners hardt opparbeidede selvbestemmelse over egen kropp, undervurderer de på nytt norske kvinner. Det handler ifølge Erna Solberg om «å gi og ta», men kvinnekroppen skal ikke gis bort til noen.