Veivesenets prosjekter er helt i front | Terje Moe Gustavsen
Til tross for noen ulemper med å være «etat», er Veivesenets prosjekter helt i front.
Kristin Clemet bruker Veivesenet som et sannhetsvitne om at offentlige tjenester har mye å lære av private aktører. Veivesenet har lært av Nye Veier AS, skriver hun 2. september. Tidligere har journalist Sveinung Bentzrød omtalt selskapet som en ubetinget suksess.
For å ta det siste, så tror jeg suksess bør måles når en oppgave er utført. Det er ved målgang man får tiden. De veiene folk kjører på, er bygd av Statens vegvesen. Vi bygger ikke de samme veiene på 2010-tallet som vi gjorde på 1960-tallet. Hvert tiår har hatt sine kvantesprang. Det har materialisert seg i noen av de mest krevende utbygginger i vår del av verden.
Mye å lære bort
I dag vet vi mye mer om trafikksikre veier, om materialer og metoder. Dette er innovasjon fra innsiden. Vi har formulert nye mål, for eksempel visjonen om null drepte og hardt skadede, og vi har egne forsknings- og utviklingsprogram. Vi har også mye å lære bort. Mange spør Norge hvordan trafikksikkerheten stadig bedres, der man i andre land ser stagnasjon. Tre år på rad har Norge færrest trafikkdrepte i verden.
Veivesenet har bygd kompetanse og vi har overført kunnskap. Mange av de ansatte i Nye Veier AS kommer fra Statens vegvesen. De entreprenørene Nye Veier har kontrahert til sine prosjekter, har vokst seg store og bygd sin kompetanse i samarbeid med oss. Byggherrene i offentlig sektor bruker de samme entreprenørbedriftene og konsulentselskapene. Kunnskapsoverføring går begge veier.
Dette er offentlig-privat samarbeid!
Ikke glem!
Når Bentzrød utroper Nye Veier til en suksess, så går han god for forventningene som er skapt med slagordet som «bedre, billigere, raskere». Men ikke glem at Veivesenet har tilbakelagt mer utbygging av firefeltsvei enn hele Nye Veiers 20-årsportefølje.
Veivesenets E6-utbyggingen gjennom Østfold på 2000-tallet kostet betydelig mindre enn de kontraktssummene Nye Veier og Veivesenet får i dag. Den svenske riksrevisjonen har undersøkt entreprenørprisene og konkludert med at de øker langt mer enn andre kostnadsindekser. Dette er i høy grad en problemstilling også i Norge. Her ligger de store pengene.
Jeg har ikke ytret mye om nyskapningen Nye Veier AS. Rett og slett fordi det er regjeringens privilegium å organisere sin forvaltning. En organisasjon er ikke et mål i seg selv, det er et verktøy.
Men når det er sagt, så fornemmer jeg noe i tiden som litt for lett kaster det velprøvde over bord til fordel for nye innpakninger. Vi har i mange år ivret for nye rammebetingelser. Det svenske Vegvärket valgte å skille ut de store prosjektene i en egen organisasjon, men stadig i en offentlig ramme. Til tross for noen ulemper med å være «etat», er Vegvesenets prosjekter helt i front.
Det blir spennende å følge den videre utvikling, om vi får gode resultater av Nye Veiers rammebetingelser. Det kan gi positive virkninger både for Nye Veier og Statens vegvesen i fremtiden.
