Debatt

Trollet banker på døren. Hvorfor snakker Aftenposten om meg, men ikke med meg? | Helge Lurås

  • Helge Lurås
    Redaktør i Resett

Resett-redaktør Helge Lurås mener at Sumaya Jirde Alis rolle for det norske etablissementet bekreftes i «mobiliseringen rundt hvilken særegen beskyttelse slike minoritetsstemmer skal ha». Signe Dons

Resett skaper forargelse i etablissementet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten har publisert en rekke innlegg og artikler om Resett og undertegnede de siste par ukene, men avisen har til gode å be om min kommentar eller invitere meg til å komme med tilsvar. Muligens er det fordi debatten nettopp dreier seg om jeg skal slippe til, eller om jeg skal bli utsatt for no-platforming. Avisen avventer kanskje konklusjonen på diskusjonen, og muligens blir jeg heretter noen man bare prater om og ikke med.

Det ville jo vært fornøyelig.

Les også

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg | Einar Øverenget

Livstidsstraff utenfor «det gode selskap»?

Resett har publisert 15.000 artikler siden oppstart for et drøyt år siden. 4000 av disse er fra egne eller eksterne bidragsytere, mens resten er fra NTB. Men skal man dømme etter omtalen av oss, er det eneste vi har gjort å publisere en håndfull artikler om en ung muslimsk samfunnsdebattant samt å slippe til «hetsende» kommentarer om henne i kommentarfeltet til Resett.

Så vidt jeg forstår er dette så alvorlig at det seriøst diskuteres om vi skal idømmes livstidsstraff utenfor «det gode selskap».

Ja, og så var det Skei Grande-saken, da (hysj) og 400.000 kroner.

Les også

Er det en menneskerett å kunne ytre hat? | Henza Anwar

Særegen beskyttelse

Jeg har redegjort flere ganger for hvorfor vi valgte å sette litt fokus på denne prisbelønte samfunnsdebattanten fra Bodø ut fra hvilken symbolverdi hun har. Hennes «rolle» for det norske etablissementet blir jo også bekreftet i mobiliseringen rundt hvilken særegen beskyttelse slike minoritetsstemmer skal ha.

Det skal gjelde én standard for hvordan de omtales og en eller flere andre standarder for hvordan andre debattanter kan omtales. I Aftenposten har Resett blitt omtalt som «kloakken» av Frank Rossavik. Det kan vi leve med.

Les også

Bjørgulv Braanen: – Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar

Resett «konfronteres»

Omsorgen for minoritetsstemmene er helt sikkert genuin. Og Resett-skribenten Mumler Gåsegg har tatt «selvkritikk på ordmaleriene» i en av artiklene vi publiserte.

Når det gjelder kommentarfeltet på Resett under disse sakene, er det liten tvil om at en særegent strengere sensur spesifikt til beskyttelse av Sumaya Jirde Ali burde vært skrudd på hos modereringsteamet vårt, både for hennes del og for Resetts. Men samtidig må man da være klar over at reaksjonene mot minoritetsstemmer dermed ikke blir eksponert på samme måten som om det er en norsk nordmann som blir kommentert.

Sumaya Jirde Ali er samfunnsdebattant og forfatter. I 2018 mottok hun Zola-prisen og ble kåret til «Årets stemme» av gratisavisen Natt og Dag. Året før ble hun kåret til «Årets Bodøværing» av lokalavisen Bodø Nu. Lise Åserud / NTB scanpix

Fra Resett: Sumaya Jirde Ali utsteder en fatwa mot Helge Lurås

«Såkalt hets» mot Jirde Ali

Aftenpostens debattredaktør ville ikke publisere dette innlegget med mindre jeg adresserte spørsmålet om «det er noe i det som er publisert om Jirde Ali som i din vurdering har vært problematisk». Jeg antar dette er motivert av Klassekampen-redaktør Mari Skurdals «innrømmelse» om at jeg under Arendalsuka «burde vært konfrontert» med den såkalte hetsen mot Jirde Ali.

De mest åpne kreftene i etablissementet kan til nød snakke med oss, under forutsetning av at vi blir «konfrontert» med Sumaya Jirde Ali-dekningen.
Det kan komme til å bli en del gjentagelser ut av det i tiden fremover.

Les også

Vranglesning eller uklare holdninger? | Anki Gerhardsen

Beleilig avsporing

Men tilbake til Aftenpostens serie av artikler uten at avisen har funnet grunn til å intervjue meg. Mon tro om det ikke også er beleilig å kunne publiserer artikkel etter artikkel om den «hetsen» som fremkommer i kommentarfeltet på Resett. Det vil jo skremme de fleste fra å lese Resett, for hvem orker vel å bli utsatt for slike bøller som tydeligvis leser og kommenterer der.

Og mens Aftenposten og andre MSM-medier diskuterer seg frem til hvordan de best kan bekjempe oss «troll»: Ja, sprekker vi i lyset eller gir det oss næring?, Så fortsetter stadig flere nysgjerrige lesere å titte innom Resett når ingen kan se hva de gjør.

Og jeg skal lure på hva de som søker, finner. Er det (kun) hets og sjikane, eller er det også gjennomtenkt, kontrær menings- og nyhetsformidling som ligger forut for den politisk korrekte, naive og til tider litt feige, konsensuspregede redaksjonelle linjen som de etablerte mediene dessverre lider av?

Jeg bare spør (hvis jeg slipper til da).

Les også

Disse tre kontroversielle redaktørene er enige om én ting: Norge er ute å kjøre

  • Resettredaktør: Avvist av redaktørforeningen
Les også

Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen. | Knut Olav Åmås

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Aftenposten
  3. Klassekampen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    De som likevel velger å ytre seg

  2. KOMMENTAR

    Ja, utestenging av motdebattanter er en interessant diskusjon, Lurås

  3. DEBATT

    Utfordrer Aftenposten: «Gjør deres eget journalistiske arbeid på skikkelig vis»

  4. KULTUR

    Resett hevder de har fått 200 nye medlemmer etter boikott og Google-suspensjon

  5. KULTUR

    Lars Akerhaug er ny redaksjonssjef i Resett: – Innvandringssaken er verdt å gå i krigen for

  6. POLITIKK

    Facebook-hets opp for Høyesterett i dag: – Problemstillingen stadig mer aktuell