Debatt

Åpen tilgang til forskningsresultater er best for samfunnet | Mari Sundli Tveit

  • Mari Sundli Tveit
    NMBU-rektor og leder i Universitets- og høyskolerådet

Hvis vi vil at samfunnsutviklingen skal være kunnskapsbasert, må alle ha tilgang til forskningen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Full åpen publisering av forskning må til hvis vi skal få til mer kunnskapsbasert samfunnsutvikling og høyere tillit til forskningen. Det er Norges forskningsråd, hittil 11 andre nasjonale forskningsråd, EU og forskningsfinansiører over hele Europa nå enige om. Regjeringen har ment dette lenge, og Universitets- og høgskolerådet er prinsipielt enig.

I dag tjener noen få forlag veldig mye på svært dyre abonnementer på forskningstidsskrifter. Samfunnet, som betaler for forskningen det her er snakk om, har ikke fri tilgang. Derfor er endringen nødvendig. Det er imidlertid en stor utfordring å få en ny ordning til å fungere på bare litt over ett år. Derfor er det lett å forstå at mange forskere er bekymret. Flere spørsmål må avklares – i tett dialog med forskningsmiljøene.

Les også

Forskere skal over på åpen publisering alt i 2020

Hvordan sikre kvalitet?

Akademia har allerede gode systemer, også internasjonale, som skal sikre kvalitet, redelighet og høy etisk standard. Hvordan vil Regjeringen og Forskningsrådet sørge for at vi kan bygge videre på disse systemene i omleggingen?

Det er dypt alvorlig og ødeleggende for samfunnets tillit til forskningen at useriøse publiseringskanaler forleder forskerne til å publisere uten kvalitetssikring. Mange mener at betaling for publisering har skapt fenomenet. God kvalitetssikring er ikke direkte knyttet til publiseringsform. Dette er likevel en av sidene ved åpen tilgang vi må arbeide enda bedre med om vi skal lykkes.

Les også

Røverforskning: Åpne publiseringskanaler må kvalitetssikres | John-Arne Røttingen

Hvor skal vi publisere?

Forhåpentlig vil forlagene nå endre forretningsmodellene sine slik at det ikke blir behov for nye kanaler. Kvalitetssikringen av eventuelle nye kanaler må skje etter de høye standardene vi allerede følger, og etableringen av nye kanaler må ikke kunne anklages for å være politisk styrt. Hvordan skal vi sikre dette?

Forlagene må fremover ta betalt for kvalitetssikring og publisering, ikke abonnementene. På sikt vil åpen publisering bli billigere enn dagens system, men det krever at avgiftene standardiseres. I en overgangsfase vil utgiftene til publisering forskyves. Dette må ikke avkorte forskningsfinansieringen. Hvordan tenker Regjeringen og Forskningsrådet at omleggingen skal finansieres i overgangsfasen?

  • Les A-magasinets reportasje om røvertidsskrifter: For 8000 kroner ble ren svada til vitenskap

Hvordan trygge unge forskere?

I overgangen må vi ha særlig omtanke for unge forskere. Fremover vil de konkurrere mot erfarne forskere som har merittert seg i det gamle systemet gjennom en hel karriere. Hvordan skal vi sørge for de unge forskernes muligheter til å bygge en karriere?

Åpen tilgang vil styrke forskningens posisjon som demokratiets hovedleverandør av kunnskapsgrunnlag. Dersom alle får like muligheter til å tilegne seg kunnskap, blir vi dessuten klokere som samfunn. Det er viktig at avklaringene kommer raskt, så prosessen fremover blir så god som mulig. Universitets- og høyskolerådet ser frem til å bidra. Vi håper også så mange som mulig av forskerne vil bidra til å få alle bekymringer og løsninger på bordet.

Følg og delta i debattene hos Afteposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Universitet