Debatt

Kort sagt, tirsdag 13. mars

Holmenkoll-kaos, 18-årsgrense for energidrikk, antipsykotika, Oslo-skolen og EUs energibyrå. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kaos i Holmenkollen

Søndag 11. mars hadde Aftenposten en helsides artikkel med ovennevnte overskrift.

Halvparten av siden er et bilde fra Holmenkollveien ved Holmenkollen T-banestasjon. Bildet viser klart hvorfor det ble kaos. Det viser mer enn 200 personer som er henvist til et lite fortau. Fortauet er avsperret fra veibanen med gjerde. I veibanen, som er minst fire ganger så bred som fortauet, er det fire biler, fire fotgjengere og én motorsykkel. Dette kan umulig kalles å utnytte tilgjengelig areal til alles beste.

Hvorfor ble ikke Holmenkollveien stengt for biler fra krysset ved Ankerveien og opp til skiarenaen. Én time er nok til at mesteparten av publikum hadde kommet seg nedover og spredt seg på flere veier Resultat: ikke noe kaos!

Dietrich Sturm


Innfør 18-årsgrense på kjøp av energidrikk

Fylkestannhelsetjenesten i Troms støtter Forbrukerrådets stilling til innføring av 18 års aldersgrense ved kjøp av energidrikk.

Tannhelsetjenesten engasjerer seg i debatten og deler forbrukerrådets bekymring. Det er skremmende når barn helt ned i 10-årsalderen oppgir å drikke energidrikk, og det er på høy tid at dette nå blir satt på dagsorden.

Tannhelsetjenesten jobber tett på barn og unge, og det snakkes mye om energidrikk spesielt blant ungdommene. Mange foreldre er fortvilet og sier at det er vanskelig å kontrollere så lenge barna selv får kjøpt dette i butikken. Noen av ungdommene har fortalt om symptomer som hjertebank, uro i kroppen og problemer med å slappe av.

Samtidig registreres stadig flere unge med syreskader på tennene. Alvorlige syreskader vil kreve behandling og kan bli kostbart å reparere. Det finnes riktignok flere produkter som kan forårsake syreskader på tennene, men vi anser energidrikk for å være den største synderen på det norske markedet for tiden, på grunn av det høye innholdet av både sukker, koffein og andre stimulerende stoffer.

I 2017 ble det omsatt ca. 25 millioner liter energidrikk i Norge. Vi kan ikke sitte og se på at ungene våre bøtter nedpå energidrikk i litervis og gambler med egen helse. Nå advarer også tannhelsetjenesten i Troms mot denne farlige trenden og etterlyser strengere regulering både i når det gjelder markedsføring og sponsing. Vi mener helt klart at innføring av 18-års aldersgrense på sikt vil være den mest effektive løsningen.

Anette Kristin Johannessen, Tannpleier, Lyngseidet i Troms


Antipsykotika har uønskede bivirkninger, men de virker

Lars Olle Engaas gjentar 9. mars påstanden om at alle endringer i hjernen og kroppen for øvrig, som er funnet ved schizofreni, skyldes bivirkninger av antipsykotika.

Når jeg henviser til at det er gjennomført en rekke undersøkelser av pasienter med ulike former for schizofreni som aldri (!) har tatt antipsykotika, men hvor det likevel kan påvises en rekke endringer i både hjernen og kroppens ulike funksjoner for øvrig, svarer han kun med å gjenta sin påstand. En fortsettelse av denne delen av «debatten» er derfor meningsløs.

Effekt og bivirkninger av antipsykotika er derimot et område med mange paradokser og derfor fortsatt åpent for debatt, som vel og så er et av Engaas' anliggender.

På den ene siden viser forskning at antipsykotika, gitt akutt, reduserer smertefulle symptomer og normaliserer adferdsendringer i større grad enn uvirksomme tabletter.

Antipsykotika reduserer også dødelighet med 30 % og antallet som får tilbakefall de første to årene. Dette til tross for at antipsykotika har mange uønskede bivirkninger som hos en del kan gi helseproblemer.

På den andre siden viser oppfølgingsundersøkelser over 5–10 år at mange, spesielt de som har fungert rimelig bra før psykosen, kan klare seg uten tillegg av antipsykotika.

Hvem som vil ha utbytte av antipsykotika akutt og over et par år eller til og med gitt over 5–10 år eller lengre, er en av de store utfordringene i psykiatrien. Meg bekjent er det ingen, hverken leg eller lærd, som i dag har det endelige svaret på dette viktige spørsmålet.

Ulrik Fredrik Malt, psykiater, profesor emeritus


En bedre skolehverdag

På Dagsnytt Atten mandag tegnet jeg et bilde av hvordan inntakssystemet i Osloskolen rammer barn i skolen. Det reagerer Jostein Alberti-Espenes på. Det er bra, for skolehverdagen i videregående skole i Oslo bør endres.

I snart 10 måneder har mediene skrevet om vold i Osloskolen. En av årsakene til problemene er det karakterbaserte inntaket kalt «fritt skolevalg».

Opplæringsloven sier at en ikke kan dele inn klasser etter faglig nivå, kjønn eller etnisitet. Men inntakssystemet skaper slike delte klasser til tross for at heterogene klasser er til det beste for elevens læring.

Et viktig kjennetegn ved slike delte klasserom er at kamerat-effekten ikke løfter barna opp og frem. I stedet trekker sårbare og utsatte barn hverandre ned i klasseromssituasjoner som de i større grad ikke behersker. Samtidig får de i mindre grad den oppfølging de trenger. Ikke fordi lærere og rektorer ikke gir alt, men fordi omfanget av behov blir selvforsterkende og til slutt for stort.

For å kunne forstå og løse dette må også lærere fortelle. Det kan være begynnelsen på en tryggere skolehverdag – uten sikkerhetskontroll, vektere og overvåkingskamera – der alle elever opplever mestring.

Å ha flere kriterier for inntaket enn bare karakterer, vil være et steg i riktig retning. Samtidig må lærere kunne melde barnas behov oppover i skolesystemet, bli hørt og få hjelp og ressurser til å hjelpe dem. Slik er det ikke i dag. Men slik kan det bli i fremtidens Osloskole.

Simon Malkenes, Oslo


EUs energibyrå (Acer) og Arbeiderpartiets mange krav

Nationen skrev 10. mars at «Espen Barth Eide seier han vil ha gjennomslag [for Arbeiderpartiets standpunkter om EUs energibyrå] i forhandlingane i stortingskomiteen».

Dette er vel og bra, men feil adressat. Partiene på Stortinget kan selvsagt ikke gi noen garantier for at Arbeiderpartiets syn på hvordan RME (reguleringsmyndighet for energi) skal operere og hva de skal kunne beslutte. Dette avgjør EU suverent uten noen innblanding fra Norge.

Som jeg påpekte i Aftenposten 19. februar, så må Ap kreve at Regjeringen forhandler med EU om innholdet i Acers myndighet. Resultatet må de så nedfelle i en felleserklæring som inkorporeres i EØS-avtalen. Alt annet er spillfekteri.
Når skal Ap sende kravene sine til rett adressat?

Peter Ørebech, Professor i rettsvitenskap, UIT Norges arktiske universitet, Tromsø


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Holmenkollen
  3. Debatt
  4. Psykiatri
  5. Skole