Debatt

Det vellykkede Bokhylla-prosjektet kan vise vei | Gran, Kristensen og Røssaak

  • Anne-Britt Gran
    Professor, Handelshøyskolen BI
  • Linn-Birgit Kampen Kristensen
    Doktorgradsstipendiat, Handelshøyskolen BI
  • Eivind Røssaak
    Førsteamanuensis, Nasjonalbiblioteket

250.000 bøker utgitt før 2001 er nå lett søkbare og kan leses gratis på nett i Norge. Foto: NTB Scanpix

Vi trenger et digitalt kulturløft for å sikre formidling av norsk innhold. Hvis ikke vinner globale aktører som Amazon, Google og Netflix.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Kulturdepartementet arbeides det med den kommende stortingsmeldingen om kultur. Det er ikke lett å skulle planlegge kulturpolitikk for de neste 15 årene, midt i en teknologisk revolusjon.

Kulturkonsumet blir mer og mer digitalt. Det må reflekteres også i den kommende kulturmeldingen. Nasjonalbibliotekets vellykkede Bokhylla-prosjekt kan vise vei for hvordan offentlig digital infrastruktur kan bygges, også på andre kulturområder.

Les også

Nå kan du lese 250 000 bøker helt gratis på nett: Her er forfatternes guide og anbefalinger i bokhavet

Hvem benytter Bokhylla?

I forskningsprosjektet Digitization and Diversity (NFR, KulMedia-programmet) har vi gjennomført undersøkelser om digitalt kulturkonsum generelt og om Bokhylla-brukere spesielt.

Nylig ble denne digitale boksamlingen ferdigstilt. En lisensavtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor har gjort 250.000 bøker utgitt før 2001 tilgjengelige i Norge. Norge er det første landet i verden som har digitalisert hele den nasjonale bokarven. Hvem er det så som benytter denne tjenesten?

I en befolkningsundersøkelse om digitalt bokforbruk oppgir flest at de benytter Amazon (19 %), 11 % oppgir Itunes og 6 % Google Books. Av de norske tjenestene oppgir flest Ebok.no (15 %), mens 7 % oppga at de brukte Bokhylla. Det er overraskende høyt.

Anne-Britt Gran

Linn-Birgit Kampen Kristensen

Eivind Røssaak

Like overraskende er hvem som benytter Bokhylla. Langt flere kvinner enn menn besøker biblioteker (54 vs. 39 %) og leser bøker (35 vs. 16 %) viser Statistisk sentralbyrås Kulturbarometer 2016 og Mediebarometer 2016. Slike kjønnsforskjeller er det ikke blant Bokhylla-brukere (8 vs. 7 %).

SSBs undersøkelser viser at de yngste dominerer bibliotekbesøk, mens de fleste som leser og som leser mest, er de eldre. På Bokhylla-plattformen er andelen brukere noe høyere blant 20- og 30- åringer, men for øvrig er det ingen forskjeller mellom aldersgruppene. Oslo er heller ikke overrepresentert geografisk sett.

Når det gjelder bibliotekbesøk er forskjellen stor mellom dem med videregående skole og dem med kort eller lang utdannelse, ifølge SSB. På bokhyllaplattformen er kun de med lang utdannelse (4 år+) overrepresentert, noe som må ses i lys av at Bokhylla benyttes i forskning.

Demokratiske fortrinn

I tillegg til et mer mangfoldig forbruksmønster har selve den digitale plattformen noen demokratiske fortrinn. Å kunne lese norske bøker gratis fra hjemmet gjør det lettere for personer med fysiske eller psykiske utfordringer å bruke den. Den digitale plattformen har noen kjennetegn som ligner universell utforming.

Å nå flest mulig med kulturtilbudene er og blir en hovedmålsetting i kulturpolitikken. Hvis det er slik at en offentlig online kulturplattform fungerer mer demokratisk enn de fysiske arenaene, bør kulturpolitikken ta høyde for det og i større grad finansiere slike plattformer.

Avtalelisensordningen som dannet grunnlaget for avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, gjør dette mulig rettslig sett. Det er slike felles avtalelisenser som mangler på andre plattformer, som på digitaltmuseum.no, og som gjør yngre verk mindre tilgjengelige.

Å betale for rettigheter bør betraktes som en del av den offentlige infrastrukturen. Når plattformen er bygget og innholdet er på plass, er «vedlikeholdet» forbedring av brukergrensesnittet og vederlag for rettigheter. Det vil også komme kunstnerne til gode.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kulturpolitikk
  2. Litteratur
  3. Debatt